I forrige uke falt valutakursene kraftig i spesielt Argentina, Russland og Tyrkia. Samtidig tynget global uro børser over hele verden, og mandag fortsatte Oslo Børs å falle.

Ifølge Bjørn-Roger Wilhelmsen, sjeføkonom i hedgefondet Nordkinn Asset Management, er spørsmålet markedsnalytikere nå stiller seg det samme: Hva er den bakenforliggende årsaken til valutaraset?

- Mange strides om dette i dag, noe som gjør det litt vanskelig å svare på om børsene skal videre ned. Det er jo «the million dollar question», sier Wilhelmsen

Flere mulige kilder
Selv viser sjeføkonomen til to mulige årsaker til at uroen i fremvoksende markeder tiltok i forrige uke: Strammere pengepolitikk i USA og økt frykt for hard landing i Kina.

- Om det er strammere pengepolitikk i USA som er årsaken, er det ikke alvorlig. Det vil nok ikke trigge en kraftig nedtur på Børsen, sier Wilhelmsen.

- Den andre mulige bakenforliggende årsaken - Kina - vil ha potensielt mye større effekt, sier han.

Muligheter for børsfall
Natt til fredag fikk markedene nok et tegn på at veksten i verdiskapningen i Kina er i ferd med å slakke av. Innkjøpssjefsindeksen (PMI) fra storbanken HSBC, som i mange år har tatt pulsen på den kinesiske økonomien, viste at aktiviteten falt i januar.

- Bremser veksten i Kina mye mer enn forventet, kan det føre til ytterligere børsfall, sier Wilhelmsen og utdyper:

- Veldig mange, inkludert meg selv, føler at det er en risiko for at vi kan få en kraftig nedgang. Spørsmålet er om omslaget kommer nå eller om fire år.

- Hvor markert må omslaget være før vi merker det her hjemme?

- Vi har gått fra en vekst i verdiskapningen i Kina på mellom 8 og 9 prosent til rundt 7 prosent. Ser vi nivåer nede i tre prosent i løpet av kort, vil det helt klart merkes. Da vil vi få lavere oljepris og nedgang på Oslo Børs, svarer Wilhelmsen.

Sjeføkonomen tror riktignok ikke faren er overhengende i dag.

- Vi deler konsensusoppfatningen: At det er en avmatning av veksten, men at vi står ikke overfor en alvorlig nedtur i Kina. Samtidig erkjenner vi at det er en risiko, sier han.

Wilhelmsen viser videre til at uroen i markedene har blitt mindre i løpet av mandagen.

- Rentenivået i USA og Europa tikker litt opp igjen. Investorene selger igjen litt japanske yen og sveitiske franc. Dette er tegn på at frykten minker litt akkurat nå, sier han.

- Kortsiktig korreksjon
Porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand tror på sin side forrige ukes valutaras først og fremst henger sammen med den amerikanske sentralbankens planlagte nedtrapping av støttekjøp.

Det er ventet en ytterligere reduksjon på Federal Reserves rentemøte onsdag denne uken. Chen tror likevel at det globale børsfallet kun er en kortsiktig korreksjon.

- Det vi ser en kapitalflukt fra spesielt sårbare land, hvor investorer mener at pengene har strømmet til på grunn av pengetrykkingen i USA. De landene med negativ driftsbalanse er derfor ekstra sårbare, ettersom de er avhengig av utenlandsk kapital. I tillegg til de nevnte blir India, Indonesia og Sør-Afrika ofte trukket frem som de såkalte "Fragile 5" blant fremvoksende økonomier, sier Chen til DN.no

Porteføljeforvalteren mener også usikkerhet rundt kredittboble i Kina har påvirket den siste ukens hendelser i verdens finansmarkeder, men understreker samtidig at dette er ”en annen historie” som ikke kan knyttes direkte til nedtrapping av pengetrykking i USA.

- Bekymringen der er omfanget av skyggebankvirksomheten som man har dårlig oversikt over. Kredittveksten har helt klart vært høy, og man frykter at det har skapt bobler som kan sprekke. Ser du på den globale økonomien med industrilandene, ser vekstbildet likevel såpass bra ut at jeg tror det globale børsfallet er en kortvarig korreksjon. I det store bildet har aksjemarkedet nesten gått som en rett strek gjennom hele 2013, og det er bare naturlig at det kommer korreksjoner underveis etter så lang tids oppgang, sier Chen.

Les mer:
Dollar får oppsving mot yen
Slik kan ECB besvare deflasjonsrisiko
Asia i dag: Kinesisk likviditetsskvis sprer seg
Må vinke farvel til 20 prosent av landets valuta (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.