Nyttårspavlova

Tekst
Pavlova med brunt sukker, yoghurt og vinterfrukt gir den florlette dessertkaken en ny dimensjon. Foto: Tommy Andresen

Pavlova med brunt sukker, yoghurt og vinterfrukt gir den florlette dessertkaken en ny dimensjon. Foto: Tommy Andresen

Nyttårsdessert: Med vinterfrukter blir pavlovaen en perfekt nyttårsdessert.

Australia og New Zealand har kranglet i snart 100 år om hvem som oppfant pavlovaen, dessertkaken oppkalt etter den legendariske russiske ballerinaen Anna Pavlova som gjestet den sørlige halvkule i 1926.

Fikk danserinnen servert pavlova på et hotell på New Zealand, eller var det i Australia? Tilbakedaterte han som har tatt æren for den første pavlovaen sin oppskrift? Og var den første pavlovaen dessuten en pavlova slik vi kjenner den idag, en luftig marengsbunn toppet med  silkemyk krem og fersk frukt?

Det definitive svaret har latt vente på seg, til tross for at dessertens opprinnelse er blitt behørig undersøkt i boken "Pavlova Story: A Slice of New Zealand's Culinary History" av Helen Leach fra 2008. Hun mener pavlovaen først så dagens lys på New Zealand.

Men spiller det egentlig en rolle i dagens Norge? Neppe.

Marengs med brunt sukker

Det som derimot er interessant, er at kaken som ofte toppes med jordbær og blåbær og får plass på våren og sommerens selskapsbord, lett kan kle seg om til vinterfest.

Med brunt sukker i marengsen fremfor det vanlige hvite, bytter kaken tannverksfremkallende sødme ut med en rundere, dypere smak og får en lett gylden, mer rustikk farge.

Kombinasjonen pisket krem, gresk yoghurt og en liten dæsj honning drar kaken ytterligere vekk fra florlett søtladenhet, og når den toppes av ferske fiken, nesten svarte bjørnebær og smykkesteinlignende granateplekjerner, fjerner den seg helt fra lette og nordiske og bikker over i barokk overdådighet. En perfekt nyttårsdessert, med andre ord.

Pavlova med brunt sukker, yoghurt og vinterfrukt gir den florlette dessertkaken en ny dimensjon. Foto: Tommy Andresen

Pavlova med brunt sukker, yoghurt og vinterfrukt gir den florlette dessertkaken en ny dimensjon. Foto: Tommy Andresen

-
+

Marengsbunn

  • 6 stkEggehviter
  • 500 gLyst brunt sukker
  • 1 ssEplesidereddik
  • 1 ssMaisenamel

Krem og frukt

  • 3 dlKremfløte
  • 3 dlGresk yoghurt
  • 2 ssFlytende honning
  • 10 stkFerske fiken
  • 1 stkGranateple
  • 250 gBjørnebær
  • 1 stkHåndfull roseblader eller andre kandiserte blomster (evt)

Pisk eggehvitene til de danner myke topper.

Ha i det brune sukkeret litt etter litt mens du pisker videre til blandingen blir helt stiv.

Dryss eddiken og maisenamelet over og pisk inn.

Varm ovnen til 180 grader.

Tegn en sirkel med 25 cm i diameter på et bakepapir, legg det på en bakeplate og spre marengsen ut innenfor sirkelen.

Sett marengsen inn i ovnen og skru umiddelbart varmen ned til 150 grader.

Stek i ca 1 time og 15 minutter til den er sprø utenpå, men fortsatt ganske myk inni.

La marengsen kjøle seg helt ned mens den står i ovnen med døren på gløtt.

 

Pisk kremfløten stiv.
Ha i yoghurten og pisk litt videre.

Rør deretter inn honningen.

Skjær halvparten av fikenene i to biter; den andre halvparten i fire.

Rens kjernene ut av granateplet og legg dem i en skål.

Flytt marengsbunnen fra bakepapiret over på et fat.

Like før servering, bre kremen utover marengsbunnen.

Dander deretter frukten over. Begynn med fiken og bjørnebær og topp med granateplekjerner.

Om du ønsker, pynt videre med kandiserte roseblader, andre blomster eller kokosflak.

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner