Hva koster 50.000 kroner for kiloen, er syv ganger mer lønnsomt for bøndene enn opium og sysselsetter flere kvinner i Afghanistans private sektor enn noen andre?

Svar: Rumi Spice, safraneksportselskapet startet opp av Kimberly Jung og to andre amerikanske Afghanistanveteraner.

– Det første året ville ikke bøndene håndhilse på meg, forteller Kimberly Jung.

– Men året etter, da vi solgte 100 kilo fra området deres, ville de. Da var vi forretningspartnere.

Nå selger Rumi Spice safranen til noen av USAs beste restauranter og butikker og sysselsetter 384 kvinner i plukking og foredling av det eksklusive krydderet dyrket av nærmere 70 bønder.

Verdens dyreste krydder

Safran er verdens dyreste krydder. Det høstes fra safrankrokusen, en vakker, lilla blomst som hver har tre røde arr med safranens duft, smak og farge. Blomstene må høstes manuelt, og arrene plukkes forsiktig av blomsten. Det skal 150.000 blomsterhoder til for å produsere et kilo safran.

– Jeg kom tilbake til Afghanistan som sivilist og møtte 11 bønder. Vi kjøpslo om priser, og da safranen kom inn i rommet – fersk, nyplukket safran med en utrolig aroma – så jeg den ligge i en pappeske lukket med hyssing, forteller Jung.

I fire år på rad har det internasjonale smaks- og kvalitetsinstituttet i Belgia kåret afghansk safran til verdens beste. Men før Kimberly Jung og medgründerne kom inn i bildet, tjente bøndene lite på den møysommelige plukkingen.

– De solgte safranen til lave priser til naboer, som så solgte den videre. De fikk ikke den direkte verdien. Det får de nå, sier Jung.

Mer bærekraftig enn krig

Jung og bestevenninnen Emily Miller var begge stasjonert i Afghanistan under landkrigen der. Mens Jung – som offiser i ingenørvåpenet til US Army – drev sisyfosarbeid med å desarmere improviserte bomber fra landeveiene, dro Miller på nattlige raid med spesialstyrkene.

– For hver bombe vi fjernet, kom det bare en ny. Vi fjernet ikke problemene ved roten. Vi følte begge at dette ikke var bærekraftig, forteller Jung.

Hun deltok nylig på konferansen Parabere Forum i Barcelona, en internasjonal samling om kvinner og bærekraft i restaurant og mat-bransjen.

Etter at de to kvinnene forlot hæren, gikk de begge på Harvard Business School. Jungs mest konkrete plan var å jobbe i et startup-selskap, inntil en tredje kjenning fra Afghanistan tok kontakt. Keith Alaniz hadde kontakt med en bonde som gjerne ville selge safranen sin til USAID – etaten som står for mesteparten av USAs ikke-militære utviklingshjelp.

– Men USAID reiser ikke på matmesser. De forteller ikke de riktige menneskene om safranen, sier Jung.

Investerer i fattig land

I løpet av de tre årene siden etableringen av Rumi Spice, har selskapet investert i en foredlingsfabrikk og ansatt nærmere 400 kvinner som plukker og renser safranen. De får lønnen direkte fra Rumi Spice, ikke via ektemenn og fedre, og Rumi Spice er idag den største kvinnearbeidsgiveren i afghansk privat sektor. Safraneksporten står også for 3,6% av jordbruksinntektene Afghanistan får fra utlandet.

– Men det sier mer om hvor små de inntektene er enn hvor store vi er, sier Jung.

– Vi i Rumi tror på at Afghanistan skal være en del av det globale markedet. Hvis vi knytter økonomiske bånd mellom folk over hele verden, tror jeg ikke vi hadde behøvd å sende menn og kvinner ut for å utkjempe kriger.

Teppefall

Hellstrøms franske klassikere: La Bouillabaisse

Sugen på noe søtt i påsken? Lag Sverre Sætres påskesnadder(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.