Satte huset i pant for riesling

Tekst

Vil du få varsel hver gang Liz Buer publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto
Teft for hvitvin. Den gamle pressemannen Kjell Cordtsen kom raskt i front for den nye riesling-bølgen på begynnelsen av 2000-tallet, med Record vinimport. Nå gjør rieslingene til Markus Molitor stor suksess

Teft for hvitvin. Den gamle pressemannen Kjell Cordtsen kom raskt i front for den nye riesling-bølgen på begynnelsen av 2000-tallet, med Record vinimport. Nå gjør rieslingene til Markus Molitor stor suksess

Riesling ble aldri det samme i Norge etter at Kjell Cordtsen entret markedet.

Tekstiltapeten rundt spisestuen hjemme på Lambertseter er fanerød. Det samme er sokkene vinimportør Kjell Cordtsen har i de blanke, flettemønstrede skoene. Men vinene han importerer er hvite, tyske og skamroste.

– 29 av vinene fra Markus Molitor 2015 fikk mellom 90 og 96 poeng av DNs anmeldere, sier Cordtsen, vel vitende om at det er litt av en maktdemonstrasjon.

Markus Molitor-importøren er iført pastellstripet skjorte i rosa og blått med gullmansjetter og rosa slips med babyblå blomster. Nylig høstet Sonnenuhr-vinene til Markus Molitor 100 poeng hos vinguruen Robert Parker.

Mange har minner om riesling som noe sukkertungt skvip, før forvandlingen skjedde i de tyske vinmarkene på 90-tallet. Men en gang i tiden var riesling noe av det mest ettertraktede man kunne få tak i.

– Mellom 1870 og frem til første verdenskrig var en Marcobrunn fra Rheingau dobbelt så dyr som en Chateau Lafite. Så kom mellomkrigstiden og annen verdenskrig. Det var de tyske jødene som hadde stått for eksporten av vin og markedet brøt sammen.

Mat, vin og kjendiser

I mange år var det traurige tider for riesling-druen. Mange vinmakere tilsatte sukker i druemosten. Omtrent på denne tiden var det at Kjell Cordtsen ble en personlig venn av vinmakeren Werner Molitor i Mosel. Siden har sønnen Markus overtatt. Cordtsen pleide å tilbringe flere uker hver sommer i Rheingau og den vakre Moseldalen. Han jobbet som redaktør av Lørdags-Dagbladet på slutten av 80-tallet, og som første avis i Norge lanserte de en fast vinspalte.

– Vi startet «Min Weekend». Den 23 år gamle kjøkkensjefen Bent Stiansen fra Continental skulle lage yndlingsmåltidet til kjente par og deres venner. Vinspaltisten Stig Lundberg valgte vinene. Elsket av leserne, men delvis hatet av journalistene, sier Cordtsen.

Vinimportørens journalistiske løpebane startet i den radikale avisen Orientering på 50-og 60-tallet. I de kulturradikale kretsene fløt rødvinen. Blant spaltistene var Jens Bjørneboe, Johan Borgen og Sigurd Evensmo. Da Bjørneboe sto i retten tiltalt for pornografi, med boken Uten en tråd, var det konkurranse mellom de norske avisene om å få trykke forsvarstalen hans. Kjell Cordtsen vant kampen.

– Bjørneboe sa til meg: «du skal få den, hvis du gir meg seks flasker rødvin».

Fra pol til pol

Ideen om å starte vinimport kom fra legevennen Astor Reigstad. Kjell Cordtsen hadde planer om å skrive sine journalistiske memoarer i pensjonstiden, men de lagt vekk.

– Jeg husker hvor stolt jeg var da jeg kjørte rundt til lokale vinmonopol med de første flaskene, seks hit og 12 dit.

Jeg husker hvor stolt jeg var da jeg kjørte rundt til lokale vinmonopol med de første flaskene, seks hit og 12 dit

Å sende vin til andre kanter av landet var dyrt, og det ble klart at vinvennene måtte inn med skikkelig transportlogistikk – men da måtte volumet øke til minst 20.000 flasker.

– Så var det bare å sette huset i pant og kjøpe inn.

På 90-tallet begynte en generasjon unge, tyske vinmakere å finne tilbake til gamle kunster, og satset på tørrere viner med mer smakskonsentrasjon – og lavere avkastning.

– Da vi startet i 2003 var det bare to-tre tørre rieslinger i polets basisutvalg.

– Er det noen felles mellom å drive avis og vinimport?

– I likhet med en tabloidavis, må man ta grep og skape en profil. Alle forbinder oss med riesling, vi er lette å huske.

Pokerspiller

– Hvorfor gjør Markus Molitor det så bra?

– Filosofien er at det hjelper ikke å trylle i kjelleren, hvis ikke arbeidet i vinmarken er grundig. Han har kjøpt parsell etter parsell av de beste markene. Genetikken fra 120 år gamle vinstokker er videreført, og røttene borer seg 20 meter ned i forvitret skifer og stein. Det gir mineralitet og enorm smakskonsentrasjon i druene. Hver eneste vinstokk høstes to-tre ganger gjennom sesongen, sier importøren.

Han beskriver Markus Molitor som en pokerspiller, som tør å vente lenger enn de fleste med innhøstingen, for mest mulig smak fra druene. En frostnatt kan ødelegge, men i 2015 traff han planken med innhøsting i oktober.

– Er klimaendringene en fordel for noen vindistrikter?

– Markus Molitor sier han kan tidsbestemme når klimaendringene inntraff i Mosel. Det var i 1999 – da høynet modningen på druene. Mens i sørlige regioner fører høyere temperaturer ofte til for tunge og alkoholpregede viner.

– Hva er ditt mest minneverdige vinøyeblikk?

– En Rheingau-vin fra 1938, som fortsatt hadde beholdt fylden og friskheten og ikke var oksidert. Jeg har smakt bedre viner, men … det var følelsen av å drikke en vin som var eldre enn meg selv, som var helt spesiell, sier Cordtsen.

I sin egen kjeller har han 2000 viner. Ikke bare hvite.

– Rieslings fetter, pinot noir er også en fantastisk drue.

(Vilkår)

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk