– Verden begynner å ta innover seg at en endring i matsystemene våre er like viktige som overgangen til fornybar energi. Men i motsetning til energi har mat farger, smak og lukt som trigger alle våre følelser, det er det som gjør mat til et så kraftfull verktøy for endring, sa Gunhild Stordalen, da hun for sjette gang åpnet konferansen Eat Forum i Stockholm.

Eat Forum samler aktører innen jordbruk, matindustri, forskning og politikk for å finne løsninger for et matsystem som tar vare både på en voksende befolknings helse og en klode under press. I år var rundt 1000 deltagere på plass i Hotel Globe i Stockholm for konferansen.

– De fleste av oss har fløyet hit. Men jeg vet at den potensielle effekten av hva vi kan få til her sammen langt på vei oppveier utslippene som skulle til for å få oss hit, sa Stordalen i velkomsttalen, hvor den unge miljøaktivisten og skolestreikeren Greta Thunberg fikk stor plass.

Kontroversiell rapport

En stor del av årets konferanse vil handle om å stake ut kursen som den Eat-initierte forskningsrapporten «The Eat-Lancet report» la grunnlaget for da den ble publisert i vinter.

Rapporten, en fagfellevurdert rapport signert 37 uavhengige forskere, ertet på seg mange da den tok til orde for blant annet å drastisk redusere forbruket av kjøtt og animalske proteiner til fordel for et plantebasert kosthold verden over.

– Vi har nå et vitenskapelig grunnlag for hva vi bør spise og hvordan vi bør produsere mat. Det er ikke basert på ideologi og trender. Vi kan tufte handlingene våre på den beste tilgjengelige evidens, sa Stordalen og fortsatte.

– Vi har ikke retningslinjer for hvert enkelt land eller spesifikke metoder for hvordan vi skal komme frem dit vi må. Det er derfor vi har satt i gang forskningsbaserte diskusjoner. I Afrika diskutere ledere hvordan de skal gå fra å produsere nok mat til hvordan de skal produsere nok kvalitetsmat. Forbrukere i Mexico ønsker å endre sitt usunne matmiljø. I Frankrike har vi NGO-er som er opptatt av at alle endringer må være sosialt rettferdige, sa hun om arbeidet som nå foregår for å skape matsystemer som ganger både kloden og milliardene av mennesker som skal bo her også i fremtiden.

Kosthold dreper

Utfordringene i verdens matsystem er enorme: Et feilaktig kosthold er i dag den fremste dødsårsaken i verden. Mer enn halvparten av oss bor i byer, langt fra der mesteparten av maten produseres, og har en livsstil der det er vanskelig å spise sunt og bærekraftig. Markedene er langt fra optimale. Hver tredje kalori går på dynga, samtidig som 800 millioner mennesker sulter og to milliarder er overvektige eller lider av fedme.

Legg de to milliardene som er feil- eller underernært inn i regnestykket, og nesten halvparten av jordens mennesker har et kostholdsproblem. To av tre dødsfall skyldes livsstilssykdommer. Samtidig står jordbruk og matproduksjonen i verden for en tredjedel av klimagassutslippene, og havene står i fare for å by på mer plastavfall enn fisk.

Forskning og forretning

Blant årets talere er statsråder fra Sverige og Liberia, ledere fra store selskaper som Mars og Danone, representanter fra FN og forskere fra nesten hele verden. Alle skal gi sitt bidrag til hvordan matprodusenter – fra småbrukere til næringsmiddelgiganter – i samarbeid med helsemyndigheter og forskere skal kunne sikre at jordens økende antall innbyggere i fremtiden skal spise bærekraftig både for seg selv og klodens helse.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.