Sjelden vare. For første gang i Norge høstes hvit asparges for salg i Norge.

Sjelden vare. For første gang i Norge høstes hvit asparges for salg i Norge.

Blek luksus: Nå høstes hvit asparges i Norge for første gang.

Tekst

Vil du få varsel hver gang Sarah Hambro publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Nå høstes de første, norske hvite aspargesene på Hvasser. Bare noen få heldige får smake dem.

– Nå i dag smakte jeg tilberedt hvit norsk asparges for første gang, sier bonde Edvart Freberg. – De var søtere og litt rundere i smaken enn grønn.

Edvart Freberg er den yngste av de tre brødrene Freberg, som siden 2012 har dyrket grønn asparges i sandjorden ytterst på Hvasser. I disse dager høster de for første gang kommersielt dyrket hvit asparges i Norge.

Norsk asparges er en sjelden delikatesse, bare tilgjengelig i perioden mellom tidlig mai og St. Hans, og hvert struttende, grønne grønnsaksspyd må skjæres og høstes for hånd. De er ømtålige for nattefrosten som så ofte rammer på senvåren i Norge, så stenglene, som kan vokse opptil 10 centimeter i et godt døgn, kan kun dyrkes på utvalgte steder. I 2018 fikk aspargesbøndene Norsk Mats ettertraktede spesialitet-merke for Hvasser-asparges.

Hvitt eksperiment

De siste tre årene har de tre Frebergbrødrene eksperimentert ytterligere. I 2017 plantet de et fem dekar stort testfelt med hvit asparges. De var drevet av nysgjerrighet.

– Hvorfor er det ingen som gjør det? Vi ville se om vi kunne få det til. Man kjenner jo på smaken på grønn, at det er en veldig stor forskjell på kvalitet når aspargesene får en kortere reise, sier Freberg. Mesteparten av aspargesen på det norske markedet er importert fra Peru eller Sør-Europa.

Fakta: Asparges

Asparges er skuddene på den løvfellende stauden asparagus officinalis.

Planten trives i veldrenert, sandholdig jord.

Kjent siden romertiden, og har trolig vært dyrket i Norge i 400 år. Asparges forekommer også vilt i enkelte kystnære områder i Sør-Norge.

Grønne og hvite asparges kommer fra samme plante. Skuddene blir grønne når de får vokse fritt i sollys, mens hvite blir forhindret i å danne klorofyll ved at de dyrkes under jorddekke.

Asparges er en delikatesse.

Sist helg kunne Vestfold-bøndene de aller første hvite aspargesene dyrket kommersielt i Norge.

– Vi var veldig spent på kvaliteten og om de ville se fine nok ut. For det vet vi ikke før vi begynner å høste, sier Freberg.

-
+

Hvite asparges med bacon og parmesan

  • 12 stkhvite asparges
  • 6 tynne skiver sprøstekt bacon
  • 30 gparmesan
  • 1 pose fleskesvor (ev. hjemmelaget puffet svor)
  • 2 sssmør
  • 3 kvaster bladpersille

Slik gjør du

Kutt av bunnen på aspargesen der den slutter å være treaktig. Skrell aspargesen opp til knoppen og forvell dem i kokende vann i cirka fire til fem minutter. Avkjøl i isvann. Kutt aspargesen i tre centimeter lange biter. Bruk hele aspargesen selv om bare toppene er med på bildet.

Stek baconet helt sprøtt på middels varme og knus det i «smuler». Knus også svor i mindre biter.

Varm aspargesene opp i varmt vann med to ss smeltet smør og litt salt rett før servering. Hell av vannet, vend i bacon og finkuttet bladpersille. Server med revet parmesan og knust fleskesvor.

Les også:

Samme plante

I utgangspunktet er hvit asparges samme plante som de grønne, men må dyrkes på en måte som forhindrer at de voksevillige stenglene ikke får se dagens lys før de stanger hodet i plast-taket over seg og er høsteklare.

Det er nemlig tilgangen på lys som får aspargesen til å bli grønn, og det er mangelen på klorofyll som gjør den hvite versjonen så ettertraktet. Hvit asparges på Hvasser vokser i opphøyde jordrekker, med et mørkt plastdekke over. Når stenglene begynner å dytte mot plasten, er det på tide å høste dem med et spesialverktøy, en lang kniv ikke ulikt et huljern, som skjærer aspargesen av nær roten før plukkerne kan dra stengelen opp fra jorden.

Håndarbeid. Hver aspargesstengel må skjæres og høstes for hånd.

Håndarbeid. Hver aspargesstengel må skjæres og høstes for hånd.

– Hvit asparges er mye mer arbeidskrevende, sier Freberg.

Aspargesplantene vokser med bare 4–5 planter per meter i rader som er lagt 180 cm fra hverandre. Det blir ikke stort volum av årets avling, som på grunn av plantens unge alder bare kan høstes i en toukersperiode dette året.

– Fra neste år kan vi høste nesten full sesong, sier Freberg. – Plantene er så unge at høster du lenger enn i to uker, blir avlingen dårligere året etter.

Liten avling

Hvor mye asparges det blir i årets avling er fortsatt usikkert, og det lille som kommer for salg vil havne i noen få, lokale Meny-butikker.

Spesialitet. De første hvite aspargesene fra Hvasser blir bare å få i utvalgte Meny-butikker i Vestfold. Neste år håper bøndene å høste mer.

Spesialitet. De første hvite aspargesene fra Hvasser blir bare å få i utvalgte Meny-butikker i Vestfold. Neste år håper bøndene å høste mer.

– Og kanskje noe som går inn til Oslo, antagelig til restauranter hvis de åpner. Så får vi snakke med Meny etter sesongen for å høre om vi skal plante mer, sier Freberg. Distribusjonen av asparges fra Hvasser går gjennom grossisten Bama. Restauranter og spesialbutikker kjøper inn en del, men Freberg berømmer spesielt dagligvarekjeden Meny. Meny tatt Hvasser-aspargesen innunder kjedens Matskatt-paraply, norske lokalvarer.

–Den støtten vi har fått fra dem på både grønn og hvit asparges, har vært helt uvurderlig. Alt er håndarbeid, sier Freberg.

En stund så det også mørkt ut med tanke på arbeidsfolk til å høste aspargesen, men det problemet løste seg til tross for koronakrisen. Nå er 15 sesongarbeidere – de fleste fra utlandet.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner