Sjakkrutete fliser. Skinnbenker langs veggene. Vegghyller fylt med lamper og nips som de reneste forundringskabinett. Speil som skaper en illusjon av romslighet, men trangt, trangt, trangt, også på sitteplassene i vinduspostene utendørs, – alt som på en bydelsbistro i Paris. Er det mulig å komme inn i Pontus Dahlströms Kolonialen Bislett uten å bli sjarmert av stedet?

Sikkert.