<p>Bon Lío har flyttet fra et skjevt trehus på Fredensborg til et industrielt hjørnelokale på Sofienberg. Skal man spise, er det kun en full meny til 965 kroner som gjelder, men det er mulig å bare ta en drink i den store, åpne baren.</p>

Bon Lío har flyttet fra et skjevt trehus på Fredensborg til et industrielt hjørnelokale på Sofienberg. Skal man spise, er det kun en full meny til 965 kroner som gjelder, men det er mulig å bare ta en drink i den store, åpne baren.

Voksesmerter for Bon Lío

Tekst

Vil du få varsel hver gang Salt & Pepper publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Stemningen er fortsatt på topp hos Bon Lío etter flyttingen til Grünerløkka. Men noe forsvant på veien.

Fra et skjevt, sjarmerende trehus i Fredensborgveien, har Bon Lío skaffet seg en posisjon i Oslos restaurantverden og i mange stamgjesters hjerter som en moderne, spansk «gastrobar». Nå har den flyttet inn i et moderne hjørnelokale ved Sofienbergparken.

– Hola! Bienvenido! utbrøt hovmesteren, klemte og kysset oss. Dette er ikke Bondeheimen, nei.

Bon Lio serverer en 11-retters meny. Den presenteres hverken skriftlig eller muntlig. Vinen skjenkes underveis, hva det til slutt ender på vil regningen vise.

Sprudlende, tørr og rimelig cava fra Francesc Ricart fikk følge av klarnet, kald og kullsyrebehandlet grønnsakssuppe. Gøy og godt. Pata negra og det servitøren kalte «norsk biff», en hjemlig versjon av bresaola, var enkle, gode appetittvekkere.

– Det er perfekt å sitte her om man ikke har så mye å snakke om, sa Pepper.

Estragonsorbet, agurk og ananas fungerte fint som et mellommåltid.

14

Fra de høye barstolene hadde vi utsikt til det travle kjøkkenet. Fascinerende, men lyset var hardt og stekeosen til tider litt påtrengende.

Fakta: Bon Lío

Sofienberggata 17, Oslo
Tel: 46777212
bonlio.no

Meny: ★★★★★
Mat: ★★★★★
Service: ★★★★
Miljø: ★★★★
Pris: ★★★★

Total: 22

Enkelte retter hadde blitt med på flyttelasset over Akerselva, som den utsøkte kroketten fylt med kongekrabbe, sprø utenpå og myk inni. Langtidskokte biter av blekksprut var fantastisk møre, servert i en sterk tomatsaus og med små puffede potetkorn. Biter av makrellstørje smeltet i munnen, mens syrebehandlet havabbor med agurk, salsa verde og korianderfrø eksploderte i balanserte smaker.

Umami

Det strømmet på med gjester, alle damer fikk kyss på kinnene. «Dette er verdt å reise over halve byen for», sa en stamgjest.

De fleste rettene denne kvelden kom fra havet. Nå fulgte søte, myke kamskjell fra Frøya, med fritert tang, røkt rogn og lunken «dashi», en umamitung japansk kraft. «Gambas», reke, med kraftig hummerfond, gjorde ikke det store inntrykket. Både ål med rødbet og sprøstekt uer med hønsekraft var gode retter, men smakte mest av chili. Spicy var i det hele tatt gjennomgangstema. Andre smaker kunne med hell fått en større rolle. Som i kveldens høydepunkt, pannestekt piggvar, perfekt stekt, med en så vidt rå kjerne og sprøstekt skinn. Cashewnøtter var kokt i salt soyasaus, brunet rørossmør ga en nydelig, rund og nøttaktig smak og søt gulrotmos hadde et behagelig hint av kaffe.

<p>Mye fra havet. Kamskjell fra Frøya og fritert tang badet i «dashi», en japansk umami-tung kraft. </p>

Mye fra havet. Kamskjell fra Frøya og fritert tang badet i «dashi», en japansk umami-tung kraft.

Til ueren hadde vi fått en hvitvin fra Rioja-produsenten Baron de Ley, laget på druen garnacha blanca. Det viste seg at vinen også skulle drikkes til piggvaren, men da var både vann- og vinglass tomme. Da det var gått en time siden forrige rett, måtte vi spørre hva som skjedde. Ingen så ut til å ha ansvar for gjestene ved kjøkkenbenken, systemet var ikke på plass. Et par ved siden av oss sendte lattermildt ut maten for tredje gang, tre ganger fikk de retter de allerede hadde fått.

Kjøttretten, da den endelig kom, var en nedtur. Ibericosvin skal være fett, men her var det nesten ikke annet, på et tynt lag blomkålpuré som klebet til tallerkenen.

Etter en syrlig og frisk nedtrapping med estragonsorbet, agurk og ananas, fikk vi en søt og egentlig ganske enkel dessert: en myk og saftig kanelbrioche med iskrem og en for oss overflødig klatt med pisket krem.

Sist vi var her, kommenterte vi at «Bon lío» betyr noe sånt som «herlig røre», men at det er lite kaotisk og rørete over stedet. Nå var det nettopp det var.

Vi fikk både rødvin, dessertvin og kaffecocktail på huset. Uten rabatt for lang ventetid kommer en helaften her på rundt 4400 kroner for to.

Vi fikk ingen kyss på kinnet da vi gikk. Ikke engang et «adios».

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk