Første munnfull smakte nesten som en dessert. Luftige miniatyrvannbakkels med rørosrømme og svensk løyrom var umiskjennelig en saltrett. Men de hadde det lille ekstra – et hint av sitrus – som gjorde at noe helt enkelt føltes forseggjort, som en belønning, mer enn en innledning.
Det skinner av maten på Mikael Svenssons brasseri. Gå dit når budsjettet ikke rekker til stjerner.