Bairradas redningsmann

Tekst

Vil du få varsel hver gang Merete Bø publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Den ikoniske vinprodusenten Dirk van der Niepoort har ­utvidet horisonten til det han kaller Portugals beste terroir.

– Jeg vil lage én vin i Bairrada som nok aldri har eksistert før. Men jeg er inspirert av vinprodusenter før meg og bagavinene som ble laget på 1940-tallet. Da var de lette og delikate med høy syre og lav alkohol, og hadde en utrolig lagringsevne.

Dirk van der Niepoort har fått med seg skepsisen. At Douro-dalens og Portugals mest kjente vinprofil kjøpte én vingård – Quinta de Baixo – i underdog-området Bairrada lenger sør, har ikke gått upåaktet hen. Flere har kritisert vinene hans derfra for å smake mer av Niepoort enn av Bairrada.

– Friskhet, syre, lav alkohol og letthet er bagas karakter. Det er ikke den enkleste druen i verden å dyrke, den må ikke produsere for mange klaser, som den har en tendens til å gjøre. Men klarer man å temme den, og plukker til rett tid, så er Bairradas kalkholdige jordsmonn sammen med druen baga kanskje det beste terroiret i hele Portugal, sier Niepoort.

Store fat. Sérgio Silva er vinmaker på Quinta de Baixo – det var han før Niepoort kjøpte eiendommen også.

Store fat. Sérgio Silva er vinmaker på Quinta de Baixo – det var han før Niepoort kjøpte eiendommen også.

Bagaboom

Baga er Bairradas egen drue. Den er aromatisk, tykkskallet, avhengig av lave avlinger og lang modningstid for å utvikle aroma og samtidig bløtgjøre de tydelige tanninene. Den er utsatt i fuktig vær, noe som gir den store utfordringer i den kystnære vinregionen Bairrada, der høstnedbøren er et fast innslag hvert år, lenge før druen oppnår optimal modning.

Tidligere, under kooperativenes storhetstid, var avlingene store og man høstet tidlig for å unngå råte, og berge avlingen. Resultatet ytte hverken området eller druen rettferdighet. Det gjorde heller ikke flere vinprodusenter i regionen da de i et forsøk på å redde næringsgrunnlaget valgte å lagre baga på franske eikefat på 1990- og 2000-tallet.

– Jeg vil ikke lage store, tanninrike viner her. Her i Bairrada takker tiden deg, så har du tålmodighet, vil du få igjen for det. Vi unngår nye fat og franske barrique. Her lagrer vi all vinen i store, gamle fat. Mye fatpreg er ikke bra for baga, som det ikke er bra for nebbiolo eller syrah heller, sier Niepoort.

Utsatt. I den kystnære vinregionen Bairrada er høstnedbøren et fast innslag hvert år.

Utsatt. I den kystnære vinregionen Bairrada er høstnedbøren et fast innslag hvert år.

Ingen «one night stand»

– Under et samarbeid laget jeg mine første viner her nede på midten av 90-tallet. Jeg elsket vinene da, så min kjærlighet for området er ingen nyforelskelse, sier han.

Første årgang Quinta de Baixo laget Niepoort høsten 2012. Desember samme år kjøpte han den 17 hektar store vingården. I tillegg kjøper han druer fra flere eldgamle vinmarker i området.

– De vinmarkene ser kanskje ganske lurvete ut, men druene der er fantastiske. Jo eldre vinmarken er, jo mer karakter gir den av voksestedet. En ung druestokk gir karakter av druen, og mindre av voksestedet, sier Niepoort.

Ikke gå glipp av noe!

Få Smaks beste saker, restaurant- og vinanmeldelser og oppskrifter i nyhetsbrev hver uke.

Meld deg på her

– Jeg har nok kanskje hoppet inn i dette prosjektet på en litt overdreven måte, uten noen kompromiss. Vanligvis tar det fem til ti år å få én vin til å bli som jeg vil. Her har det gått raskere, forteller en entusiastisk Niepoort.

Med seg i Bairrada har han Sérgio Silva, vinmaker på Quinta de Baixo – det var han før Niepoort kjøpte eiendommen også. Sammen har de nå en kjeller full av eksperiment på store, gamle vinfat, som ennå ikke har sett dagens lys. Mesteparten av dem er røde, men noen mineralske og kjølige hvitviner står også på repertoaret.

Tilgjengelig på Polet er to røde laget av baga, sammen med den hvite Vinhas Velhas Branco, laget av druene maria gomes og bical. Førstnevnte bidrar med viskositet og rikhet, mens bical er aromatisk og frisk. Gamle vinstokker fra begge druene, som vokser i kalkjord, er med på å gi vinen en enestående mineralitet og stedstypisitet – for ikke å snakke om lagringspotensial.

– Mitt mål er ikke å lage vin som kan lagres, men vin som blir bedre med lagring. Jeg skulle betalt mye for å smake en 20 år gammel Vinhas Velhas Branco i dag, sier Niepoort.

* (Vilkår)

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk