Drinken pisco punch sørget på 1800-tallet for det internasjonale gjennombruddet til piscoen, druebrennevinet som produseres i Peru og Chile. Nylig har brennevinet funnet veien inn i menyene til verdens toneangivende restauranter og barer. I Norge er det på steder som Piscoteket, La Perla og Legal. Når pisco, grappaens vennlige fetter, fra mars havner i Vinmonopolets basisutvalg, kan du lage din egen, hjemlige punchbolle.
Erik Bruun, innehaver av barene La Perla og Bruun-Hansen, romsterer bak baren på La Perla. En morderisk januarvind hisser utenfor, men inne dufter det av fuktig kveld i Lima.

– Å lage drinker av pisco er opprinnelig et amerikansk påfunn. Peruanerne drikker det rent, forteller Bruun.

Drinken han rører sammen, en ananas-infusert drikke ved navn pisco punch, stammer fra San Francisco. Pisco punch er ikke den enkleste drinken å lage, men definitivt den mest sagnomsuste. San Francisco er det største pisco-stedet utenfor Peru, ifølge Bruun. Historien om pisco punch begynte også her.

Pisco-kule

Brennevinet kom med båter fra den lille, peruanske fiskebyen Pisco, og opp langs USAs vestkyst. Den første piscoen skal ha blitt hevet

i land i byen på 1830-tallet.

Piscoens ry fikk fart på seg da innehaverne av Bank Exchange, et nå legendarisk vannhull drevet frem av tørste gullrush-farere, satte pisco punch på menyen noen tiår senere. Oppskriften var strengt hemmelig. Skotten Duncan Nicol, den siste av Bank Exchanges innehavere som var i besittelse av oppskriften, lagde pisco punch alene i kjelleren, beskyttet mot kollegers blikk.

Udødeliggjøringen av drinken ble hjulpet frem av kjente forfattere. Ifølge Rudyard Kipling var pisco punch sammensatt av «skav fra kjerubers vinger, prakten fra en tropisk soloppgang, solnedgangens røde skyer og fragmenter av tapte epos fra døde mestere». Mark Twain beskrev drinken i reiseskildringer og skal ifølge ryktet ha sviret i baren på Bank Exchange med en brannmann ved navn Tom Sawyer.

En dæsj kokain

Da forbudstiden kom, var moroa over. Bank Exchange måtte legge ned i 1919, og Nicol tok oppskriften med seg i graven like etterpå.

Duggan McDonnell, pisco-tilhenger og eier av baren Cantina i San Francisco, er blant dem som mener å ha forsket seg frem til noe som ligner Nicols originaloppskrift. Kjøpet av en flaske Pisco punch med Duncan Nicols navn på ga ham eksempelvis ideen om å tilsette rød hetvin: fargen på innholdet i flasken var ikke til å ta feil av.

- Duggan mener også at den originale drinken ble tilsatt Bordeaux-vin iblandet kokain, forteller Bruun.

- Da kan man jo skjønne at alle forfatterne satt og ravet om Pisco punch.

Piscoen kom seg aldri helt etter forbudstiden. Lenge ble pisco assosiert med bevisstløse backpackere enn med brisne kulturpersonligheter. Alt endret seg på 2000-tallet, da en nyhetshungrig utelivsstand bidro til å igjen sette den peruanske nasjonalskatten på øverste barhylle. Får man smaken på pisco i dag, finnes det et flust av kvalitetsprodusenter å velge mellom.

Åtte sorter

Pisco destilleres bare én gang, forteller Bruun.

- Men den store forskjellen fra andre brandyer er at peruansk pisco ikke er fatlagret, og dermed blank. Det er så vidt jeg vet ganske unikt.

Debatten om hvorvidt piscoen er chilensk eller peruansk har pågått i århundrer. Det man imidlertid kan fastslå, er at Peru har de strengeste reglene for hvordan pisco kan produseres – Chile er litt løsere i strikken.

- I den peruanske piscoen er det heller ikke tilsatt vann, sukker eller andre smakstilsetninger. Resultatet blir veldig konsentrert, sier Bruun.

Åtte bestemte druesorter, de fleste dyrket i de bleke, mannevonde ørkendalene langs kysten, benyttes i den peruanske piscoen. Fire av dem danner såkalt «kropp» i brennevinet, de andre er aromatiske. De to pisco-flaskene som dukker opp på Vinmonopolet er av sistnevnte type, begge brygget på italia-druen. Bruun hadde håpet at en av piscoene han importerer med firmaet Perla import, en éndruespisco brygget på den aromatiske moscata-druen, skulle nå helt opp. Men Vinmonopolet valgte seg en litt billigere utgave, forteller han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.