Den komplette vin

Tekst
Kongene av Sør-Rhône. Matthieu Perrin og hans familie lager i dag viner i hele Rhône-dalen. 
                      Men det var på Ch. Beaucastel at alt startet. <font color="#b9b1b1">Foto: Tommy Andresen</font>

Kongene av Sør-Rhône. Matthieu Perrin og hans familie lager i dag viner i hele Rhône-dalen. Men det var på Ch. Beaucastel at alt startet. Foto: Tommy Andresen

Det finnes knapt bedre Châteauneuf enn den Château de Beaucastel lager.

Château de Beaucastel og familien Perrin lager referanseviner i begge farger fra Châteauneuf-du-Pape. Allerede i 1954 gikk Perrin-familien, med Jacques Perrin i spissen, over til økologisk dyrking av druer på deres berømte eiendom Ch. Beaucastel i Châteauneuf-du-Pape. Familien var i tillegg en av de første i verden til å prøve ut biodynamisk produksjon i 1964. Det var lenge før folk visste hva det var.

– Helt siden 1974 har hele produksjonen på Beaucastel vært biodynamisk. Man får kanskje en litt bedre terroirforståelse ved den type dyrking, sier Matthieu Perrin mens vi balanserer rundt på rullestenene – de såkalte galets – som danner jordsmonnet i vinmarkene rundt eiendommen.

Lite regn og den tørre mistralvinden sørger for at varme netter og god modning av druene.

 

Familiebusiness

Matthieu Perrin driver i dag selskapet sammen med sin far François, onkelen Jean Pierre og sine brødre og fettere Marc, Pierre og Thomas.

– Vi har alle forskjellige roller, og er vi uenige, så spør vi bare bestemor Marguerite, som bor på Beaucastel. Hun ordner alltid opp i uoverensstemmelser, forteller Matthieu Perrin.

Château de Beaucastel kan dateres tilbake til 1321, da pave Johannes XXII begynte å handle vin i det som i dag er Châteauneuf-du-Pape. Beaucastel-familien bodde i landsbyen Courthézon på 1500-tallet, og kjøpte land der. Familien gjorde seg gjeldende i landsbyen, og på 1600-tallet ble forfaderen Pierre de Beaucastel angivelig gode venner med Ludvig 14. «Solkongen» skal ha benyttet Beaucastel som sitt jaktslott.

I 1909 kjøpte Pierre Tramier eiendommen og ga den videre til sin svigersønn Pierre Perrin. Han var interessert i vinproduksjon og utvidet arealet til Beaucastel kraftig. Siden har eiendommen vært i Perrin-familiens eie. I 1989 lanserte de toppvinen Hommage a Jacques Perrin, som de lager rundt 3000 flasker av i de beste årgangene, basert på druer fra gamle mourvèdre-stokker.

Châteauneuf-du-Papes karakteristiske jordsmonn av runde steiner lokalt kalt galets kommer opprinnelig fra Alpene, og har tatt vannveien ned til det som i dag er vinmarker. Foto: Tommy Andresen

Ch.Beaucastels majestetiske port er markerer inngangen til kanskje den ypperste eiendommen i Châteauneuf-du-Pape. Foto: Tommy Andresen

12

 

18 ulike druer

En flaske Château de Beaucastel er den komplette Châteauneuf-du-Pape, og sammenfatter kvaliteter det i utgangspunktet er vanskelig å kombinere. Den har stor fruktsødme og varme, men likevel friskhet og balanserte tanniner. Den har fylde og kraft, men er likevel elegant. Den smaker vidunderlig som fersk og nytappet, men lagrer fremragende i flere tiår i kjelleren. Den hvite utgaven av Châteauneuf-du-Pape trenger ofte enda lenger kjellertid enn den røde.

Vinstokkene som gir druene til Château de Beaucastel er i gjennomsnitt 50 år gamle, og avkastningen er bare 30 hektoliter per hektar på grunn av tøff beskjæring av vinrankene.

Perrin-familien er så å si den eneste produsenten som benytter seg av alle de 18 forskjellige druetypene som man har lov til i Châteauneuf-du-Pape. Vinene fra hver av druetypene lages separat for siden å bli blandet sammen før lagring på fat. Det som skiller Beaucastel fra de andre vinene i Châteauneuf-du-Pape, er at den inneholder minimum 30 prosent av druen mourvèdre. Den gir vinen fylde, syre og lagringsevne.

Vanligvis er det grenache som er den dominerende druen i Châteauneuf-du-Pape, men i Beaucastels rødvin spiller den annenfiolin. Grenache gir vinen fylde, høy alkohol og mykhet. Vinhuset bruker også ti prosent syrah, som skal gi farge, aroma, lagringskraft og krydrede elementer.

Eiendommen er i dag på over 130 hektar, hvorav 100 hektar er plantet med vinstokker. 60 hektar tilhører appellasjonen Châteauneuf-du-Pape, mens 40 hektar er Côtes-du-Rhône Codoulet de Beaucastel, en vin som innehar noen av de samme kvalitetene som storebroren, men er lettere, mer åpen og tilgjengelig.

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk