– Land på hæl, mellom- eller forfot. Alt er rett så lenge du løper energiøkonomisk, sier Leif Inge Tjelta.
Tjelta er dosent i treningslære ved Universitetet i Stavanger. Selv har han lenge trodd at verdens beste løpere lander på forfot.
Energi fremover
– Men det stemmer ikke. Jeg har studert mye internasjonal forskning på dette. Det er en tendens til at flere lander på forfot enn på hæl og mellomfot, men svært mange lander også på hæl. I det store bildet så er hvor du lander på foten irrelevant. Det er energien du skaper fremover som betyr noe, sier han.
Kort forklart er det mest energiøkonomisk med horisontale løpebevegelser.
– Når man jumper opp og ned skaper man mindre kraft fremover. Et fellestrekk ved gode løpere er at de «flyter». Man ser sjelden opp-og-ned-bevegelser, sier Tjelta.
Han har nylig fått antatt en internasjonal artikkel om sammenhengen mellom oksygenopptak og løpsøkonomi. Han har studert løpere tilknyttet friidrettsforbundet de siste 15 årene.
– Studien viser ganske enkelt at mye løping på høy fart over mange år er det som gir et energiøkonomisk steg. I ung alder er det oftest oksygenopptaket som er den største begrensende faktoren, men dess eldre man blir dess viktigere er løpsøkonomien.
Eldre kvinnelige langdistanseløpere har omtrent samme terskelfart (den høyeste hastighet du klarer å holde før du stivner) som unge mannlige mellomdistanseløpere. Sistnevnte gruppe har høyere O2-opptak, men er ikke like økonomiske når de løper.
Bare pynt
– Dette er noe vi kjenner igjen fra internasjonal forskning. Afrikanere har for eksempel ikke høyere oksygenopptak enn de beste europeiske løperne. Men de bruker mindre oksygen på ulike hastigheter.
Å rette på teknikk for mosjonister blir derfor kun for pynt mener den erfarne treneren.
– Det blir i stor grad å bruke energi på å prøve å springe finere.
180 steg i minuttet
Mellomdistanseløper Henrik Nordtug sverger til forfotløping.
25-åringen løper med frekvens på 180 steg i minuttet. Når foten settes i bakken er det forfoten, eller tåballen, som først treffer underlaget. Leggen demper støtet. For å kunne lande lenger frem på foten må kroppens tyngdepunkt flyttes fremover slik at hele kroppen blir mer i lodd fra hode til fot.
Det er her hordene av løpemosjonister bokstavelig talt henger etter mener han.
– Slik de fleste av oss løper, er det hælen som først treffer underlaget og støtet forplantes gjennom hele kroppen. Tyngden er bakpå og man bruker mer energi på å komme seg fremover, sier Nordtug.
Hvorfor oppfordrer du til å lande på forfot?
– Det er skadeforebyggende. Slik løp man før skoene kom på banen. Og det er energiøkonomisk fordi tyngdepunktet flyttes fremover og man blir ikke hengende bakpå.
Se video av forfotløping her
Har man løpt lite og ikke har et godt innarbeidet steg, så er det enklere å tilegne seg naturlig forfotløping.
- Det er tungt i starten, spesielt for leggen. Men det er fullt mulig å lære seg dette, sier Nordtug.
I motbakker lander man naturlig på forfot. Det er spesielt nedover at tyngdepunktet er langt bak og det er lett å bli skadet.
– Len deg heller fremover. I nedoverbakker skal kroppen følge terrengets helning. Det går dermed fort utfor når man lander på forfot, jeg kjører heller opp stegfrekvensen for å bremse, sier Nordtug.
Les flere treningssaker på DN Aktiv
Jakter mosjonister til baneløp
- Ikke kjøp joggesko på lørdager! (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.