Ute på vesle Hekkholmen, der arkitekt Leif Daniel Houck tilbrakte sine barndoms sørlandssomre, sto en stor stein.
– Vi kalte den bare Steinen, og alle visste hvilken stein det var, sier han.
Fakta: Peanøtten
Størrelse: 17 m².
Hvor: Hekkholmen, Mandal.
Ferdigstilt: 2022.
Kostnad: Cirka 300.000 kroner
Den sto på høykant, og dannet en naturlig hule under som rommet noe gammelt skrot og alle verdens mysterier.
Steinen var vanskelig å klyve opp på, men klarte man det, hadde man besteget Hekkholmens høyeste topp.
– Og der var du konge, sier Houck.
40 år senere er Steinen borte – bygget inn i naboens hytte – og da Houck selv skulle sette opp et anneks her, på familiens feriested, tenkte han på dette:
– Når vi voksne bygger ut og kultiverer områder, med alle terrassene og plattingene våre, blir det mindre plass for barna å leke på. Jeg ville lage noe som ikke bidro til det, men som reetablerte Steinen litt, sier han.
– Hvis man også kunne klatre på det, ville det være det aller beste.
Et svaberg av tre
Hekkholmen ligger i Mandal, en liten, værhard øy som har tilhørt familien i generasjoner, og det er et sted der ting fort blåser bort.
Houck, som er partner i Spinn arkitekter og førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås, trengte en bod som var stor nok til å lagre kajakker.
En helg i 2017 lånte han en 3D-skanner fra universitetet, rodde ut noen Spinn-kolleger og en hel del bøyelige rør, for å finne ut hvordan man best kunne luske inn et anneks blant de vindskjeve furutrærne på tomten.
– Et kriterium var at vi skulle kunne bygge annekset selv, og vi er ikke proffe byggere, sier han.
Se ut. – Vi har bare likt å være der, å legge en madrass på gulvet, drikke vin og se ut, sier Houck om resultatet.
Med hjelp fra en britisk ingeniør, Stephen Melville i Format Engineers, fikk Houck prosjektert 88 «puslespillbrikker», seks centimeter tynne plater i massivtre som kunne pusles på stedet, og som sammen dannet en både konveks og konkav form.
– Vi endte opp med et litt mykt bygg: nesten som et svaberg i tre som smøg seg inn mellom trærne, med en høy del og en lav del – for at man skal kunne klatre opp på det.
Den lave delen er kanskje ikke så praktisk i et anneks, mener Houck, men det er blitt et fint og intimt sted å sitte, foran sjøutsikten.
Seig prosess
Utenpå er sjøboden smurt inn i tjære og skjellsand – «en bygg-historisk interessant» metode, som selv ikke norsk middelalderlitteratur gir noen presise anvisninger for hvordan man skal lykkes med, ifølge arkitekten.
Så han har stått her og kokt, knust kull med en gammel kaffekvern og eksperimentert, og tålmodig sett det hele sakte herde under solen – en seig prosess.
– Vi har brukt to år på å tjære, og det er nok også en kontinuerlig prosess, sier Houck.
– Så man må ha kjærlighet for dette bygget.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.