Snøhetta har tegnet kontorbygget Powerhouse Brattørkaia i Trondheim – Europas første kontorbygg som skal produsere mer energi enn det bruker i løpet av byggets levetid.

Det ligner på en svart diamant, der det ligger på Brattørkaia i Trondheim: Norges største nybygde plusshus, og Europas første kontorbygg som i løpet av sin levetid skal produsere mer energi enn det konsumerer.

Bak prosjektet står Powerhouse, et samarbeid som utvikler plusshus og består av eiendomsselskapet Entra, entreprenøren Skanska, miljøstiftelsen Zero, design- og arkitektkontoret Snøhetta og rådgivningsselskapet Asplan Viak.

I 2012 var Powerhouse Brattørkaia det første prosjektet til samarbeidet – og det første, omfattende, solcellebaserte prosjektet til Snøhetta. Ambisjonene var høye.

– Det skulle vise hele verden at du kan bygge en såpass stor bygning som er lønnsom å drifte som et plussenergibygg, sier Andreas Nygaard, seniorarkitekt i Snøhetta.

Soleplassland

En tomt på kaien ble valgt. Men nabobygningene ga for mye skygge til at det ville fungere.

Da den nye tomten var på plass, mellom jernbanen og sjøen, kom neste utfordring: Den optimale vinkelen for at taket – der mesteparten av solcellepanelene er plassert – skulle fange opp mest mulig energi, var skikkelig bratt. Gesimshøyden havnet utenfor reguleringsplanen, og prosjektet stoppet opp.

– Form følger miljø, sier Andreas Nygard,

– Det er et fremtidsrettet premiss vi designer Powerhouse-bygg etter. Powerhouse har noen føringer det ikke er mulig å se bort fra for at det skal produsere nok energi – og den aller viktigste er å finne den optimale vinkelen, som ofte er ganske bratt, mot solen.

Da rammesøknaden ble sendt inn i 2015, hadde bygget blitt lavere og fått en takvinkel på 19 grader.

– Ideelt sett skulle det ha vært enda brattere, sier Rune Grasdal, seniorarkitekt i Snøhetta og prosjektleder for Powerhouse Brattørkaia.

– Men for å få gjennomslag for å bygge måtte høyden og vinkelen bli redusert noe ned, og flaten bli noe større for å høste nok energi ettersom vinkelen krympet.

Grevling i taket

Mens taket er dekket av solcellepaneler, består fasaden av en blanding av solcellepaneler, svarte aluminiumsplater og vinduer, hvis størrelse er tilpasset solen. På fasaden mot sør, hvor det er mest lys, er de smale for å få plass til flest mulig solcellepaneler. På nordsiden, ut mot fjorden, er de større og flere.

Midt i taket ble et stort hull laget, for å slippe inn lys, og for å skape utsikt; fra kontorene er det mulig å se både Trondheimsfjorden og Munkholmen. Hvis du derimot ser bygget på avstand er det mulig å se det eneste arkitektoniske virkemiddelet som ikke har noe med funksjonen å gjøre:

– Bygget buler litt ut på sidene, sier Rune Grasdal.

– Det forteller at dette er et hus som er fullt av energi, det liksom strutter litt.

Lys og varme

Hele bygningen er blitt konstruert for å bruke så lite energi som mulig. Bæresystemet består av termisk masse – altså eksponert betong – som både kan ta opp i seg og holde på varme og kulde.

– Men eksponert betong er ikke så lett å få til i et kontorlandskap, der det må være god arbeidskomfort. Derfor ble en ny type himling utviklet, med hull som i ulik grad eksponerer betongen, sier Rune Grasdal.

Belysningen er blitt spesialutviklet, og følger aktivitetene i bygget, slik at det dempes mot kvelden i områder hvor ingen oppholder seg til en gitt tid. I kontorlandskapet står også tilluftsdon – tekniske installasjoner for lufttilførsel – som regulerer ventilasjonen. Luften slippes ut nede ved gulvet i lav hastighet, mens avtrekket skjer sentralt ved undertrykk i trappesjaktene.

Tusen etasjer høi

Powerhouse Brattørkaia har sertifiseringen BREEAM Outstanding, den høyeste graden av miljøsertifisering innenfor systemet som har over 500.000 bygninger over hele verden på sin liste.

Alt er blitt regnet på, og vurdert nøye, og utfordringene har vært mange. Bygget skal ikke bare gi energi til seg selv, men også selge energi til Trondheim by. Det er satt av plass til batterier, slik at det vil være mulig å lagre energi om sommeren og bruke den om vinteren.

Hvordan energiregnskapet vil se ut om 60 år er det ingen som vet.

– Vi har vært med å utforme bygget, og kommet med ønsker når det gjelder materialer. Så har entreprenøren gjennomgått energiregnskapet og sett på hvilke løsninger som kan brukes i forhold til dette. Det har vært en av utfordringene – å finne frem til gode løsninger som får regnskapet til å gå opp.

Andreas Nygaard nikker.

– Det er vanskelig å spå hva slags teknologier byggebransjen har til rådighet om 60 år, som er minimumstiden vi kalkulerer med at bygget vil være i bruk og gå i pluss, energimessig, sier han.

– Neste generasjon vil kanskje se på dette bygget som dagens unge generasjon ser på fasttelefonen – teknologien går jo stadig videre. Men dette er et bygg for fremtiden, et steg i riktig retning. Vi håper dette blir en ny bransjestandard i årene som kommer.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.