Ringvirkning. Ved Svartisen nasjonalpark har Snøhetta tegnet et sirkelformet hotell. Solcellepaneler på taket vil forsyne hotellet med all energi som behøves til drift – og mer til. Slik tenker Snøhetta seg at bygget vil se ut.

Ringvirkning. Ved Svartisen nasjonalpark har Snøhetta tegnet et sirkelformet hotell. Solcellepaneler på taket vil forsyne hotellet med all energi som behøves til drift – og mer til. Slik tenker Snøhetta seg at bygget vil se ut.

Snøhetta har tegnet verdens mest miljøvennlige luksushotell – rett ved norsk nasjonalpark

Tekst

Vil du få varsel hver gang Ingrid Røise Kielland publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Hotellet Svart ved Svartisen i Nordland skal produsere mer energi enn det bruker.

Hoteller prøver gjerne å tilrøve seg et skjær av grønt ved å oppfordre gjestene til å bruke håndklærne sine mer enn én gang. Utover det? Kanskje et økologisk rundstykke til frokosten.

– Det der er peanuts, sier Elin Vatn i Snøhetta, med et smil.

Hun er en av arkitektene bak Norges nye luksushotell, som skal være miljøvennlig i en helt annen skala.

Fakta: Svart

Klient: Arctic Adventure of Norway

Beliggenhet: Ved en av Svartisens brearmer i Meløy kommune i Nordland, halvveis ute i Holandsfjorden

Byggestart: Om cirka et år

Areal: 15.000 m²

Samarbeidspartnere frem til nå: Asplan Viak og Skanska

Arkitekt: Snøhetta

– Dette skal være verdens mest miljøvennlige hotell, sier arkitekt Zenul Khan.

Svart skal ligge ved foten av Svartisen, Norges nest største isbre, og representere det utbyggerne tenker vil være fremtidens luksus: ikke gullbelegg på vannkranene, men nærhet til uberørt natur – og opplevelsene i for eksempel bre og sjø.

Lokkematen er også ikonisk og miljøvennlig design, for utbyggerne henvender seg til et segment som ikke tar til takke med trestjernershotell og brun saus.

Solenergi fra sommernetter

– Miljøambisjonene er skyhøye, og krevende, men utbyggeren ville satse, forteller arkitekt Khan.

For å få til det som kalles et «powerhouse», måtte de la de miljøvennlige løsningene styre arkitekturen fra første dag. I et slikt oppgradert plusshus, som det finnes kun fire av i Norge så langt, skal bygningen produsere mer energi enn det bruker – og da er energien som går med til å bygge huset, både til materialer og avhending av materialer, med i regnestykket.

Det blir ikke mindre ambisiøst av at hotellet skal bygges nord for polarsirkelen. Men arkitektene var overrasket over hvor mye solenergi hotellet kan skaffe – selv om det ligger i vintermørke. Sommerens lyse dager – og netter – vil forbarme seg over solcellepanelene og gjør at årsregnskapet vil se bra ut.

– For å hente så mye solenergi, var vi avhengige av avansert digitalt verktøy, forteller Khan.

Stedlig inspirasjon. Hotellet hviler delvis på påler, som er inspirert av hvordan fiskehjeller og rorbuer er bygget. Tanken er at utstyr kan henges under gulvet – som i rorbuer. En gangvei av tre vil fungere både som brygge og alternativ rute til rommene.

Stedlig inspirasjon. Hotellet hviler delvis på påler, som er inspirert av hvordan fiskehjeller og rorbuer er bygget. Tanken er at utstyr kan henges under gulvet – som i rorbuer. En gangvei av tre vil fungere både som brygge og alternativ rute til rommene.

Disse beregningene, som tok hensyn til en rekke parametere, gjorde at arkitektene endte på en sirkelform, med ganske flatt tak. I tillegg til at dette viste seg å være den mest miljøvennlige løsningen, gir det også mulighet for utsikt fra rommene – og muligens også en god følelse av kretsløp; en evighetsmaskin.

Store deler av huset er bygget i tre, som gir mindre klimautslipp enn blant annet stål og betong. Bygget ligger halvveis ute i sjøen, på påler, konstruert på en måte som hilser til rorbuer og fiskehjeller.

– Jeg synes vi har oppnådd et fantastisk resultat, som er dynamisk og ydmykt. Tidløst, mer enn trendy, sier Khan, som liker at formen ikke blir valgt for formens skyld alene.

– Men det må se bra ut. Hvis miljøprosjektene ikke frister til kopiering – da har vi bommet, sier Vatn.

Alle servantene

Vil noen rynke på nesen over et digert hotell rett ved en nasjonalpark? Og hvor miljøvennlig kan et luksushotell egentlig bli? Arkitektene var fullt klar over utfordringen, for et hotell har i prinsippet stort forbruk av materialer. Så mange rom, så mange servanter, dører, fliser.

Brygge. Inne i sirkelformen vil det være en brygge, der gjestene vil ankomme med båt. Det vil ikke være bilvei til hotellet. Nærmeste tettsted er Glomfjord.

Brygge. Inne i sirkelformen vil det være en brygge, der gjestene vil ankomme med båt. Det vil ikke være bilvei til hotellet. Nærmeste tettsted er Glomfjord.

– Du gjentar så mange elementer, det er mye waste i utgangspunktet, sier Khan.

Desto mer fornøyde er arkitektene med at de har fått hotellet til å gå i pluss, blant annet ved å redusere energibruken til driften radikalt – Svart vil bruke en tiendedel av det et sammenlignbart bygg gjør.

Fakta: Snøhetta

Startet i 1987.

Slo gjennom med biblioteket i Alexandria, som åpnet i 2003.

Kjent for blant annet Operaen i Oslo, National September 11th Memorial Museum Pavilion i New York og SFMOMA i San Francisco.

snohetta.com

Men til tross for dette, og til tross for at det ikke skal bygges bilvei til hotellet (gjestene skal fraktes med båt), er det ikke til å komme fra at de fleste gjestene må fly, gjerne langdistanse. Og tusenvis av gjester skal i løpet av et år loses inn i uberørt natur. Men arkitektene tror de er vel skodd for å svare på motforestillinger.

– Vi tenker at et prosjekt som trår så varsomst er med å styre turistene til å trå varsomt på stedet, sier Vatn, som også håper at det miljøvennlige huset vil påvirke gjestene når de kommer hjem – med forhåpentlig grønne stjerner i blikket.

Turistene til Nord-Norge vil uansett bli flere, tror Vatn.

– Enten kan man la være å bry seg, og la noen andre komme med dårligere løsninger, eller vi kan være med – så nennsomt som mulig.

– Hvis Nord-Norge skal velge mellom oljeboring eller turisme, er turisme et bedre miljøgrep.

* (Vilkår)