Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Flatehugsten. Hugstflate fra et område rundt Follsjå i Telemark. I deler av Europa er denne hugstformen erstattet med mer naturnære måter å hugge skog på.

Flatehugsten. Hugstflate fra et område rundt Follsjå i Telemark. I deler av Europa er denne hugstformen erstattet med mer naturnære måter å hugge skog på.

Biologer går knallhardt ut mot skogindustriens flatehugst

Tekst
Foto
Notodden

80 år med flatehugst har endret den norske skogen.

For Sigve Reiso (47) var dette julaften.  Det var toppen av kransekaken, kremen på kakaoen. Den langbente biologen tråkket rundt i hvit reinlav, blant forvridde furuer – og rett som det var dukket de opp foran lupen hans: sjeldne arter han aldri før hadde sett.  

Som ansatt i Biofokus, en stiftelse som kartlegger natur, hadde Reiso reist land og strand og studert utallige skogers stubber og stammer og sjeldne arter, men dette?   

– Jeg hadde aldri sett så mange sjeldne og truede arter i en furuskog på de 25 årene jeg har kartlagt skog, sier han.