Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Minoritet. Alven Caim er hovedpersonen i Helen Kaldheims «Mørkalven», som lever en trøblete tilværelse blant hvitalvene.

Minoritet. Alven Caim er hovedpersonen i Helen Kaldheims «Mørkalven», som lever en trøblete tilværelse blant hvitalvene.

Norges første manga

Tekst

Vil du få varsel hver gang Øyvind Holen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Helen Kaldheim debuterer med fantasyserien «Mørkalven».

Den første japanske tegneserieboken som ble oversatt til norsk var «Gen: Gutten fra Hiroshima» i 1986. 36 år senere blir Helen Kaldheim (26) først ut med en egen norsk tegneseriebok i mangastil, når første bind i fantasyserien «Mørkalven» utgis 20. februar.

– Det er både spennende og litt skummelt, dette er min største drøm, tross alt. Jeg vet at den japanske mangaindustrien er gigantisk, og stadig vokser seg stor rundt hele verden. Så det blir spennende å se hvordan en norsk tegneserie, som både emulerer og er veldig inspirert av den stilen, vil gjøre det, forteller Kaldheim.

Fakta: Helen Kaldheim

«Mørkalven bok 1: Alene»

Egmont, 193 sider

Utenforskap er tematikken i «Mørkalven», hovedpersonen er Caim, en mørkalv som vokser opp blant hvitalvene. Alle andre mørkalver er blitt utryddet i en stor krig, og Caim opplever at de fleste hater ham og ønsker hans snarlige død velkommen. Så får han nyss om et sted hvor alle kan leve i fred. Første bind i serien heter betegnende «Alene».

– Jeg kan ikke si sikkert hvor mange bøker jeg vil lage, men har kalkulert med rundt syv. Kanskje det blir flere?

Andre bølge

Helen Kaldheim var åtte år gammel da den første mangabølgen skyllet over Norge, da flere japanske serier ble oversatt til norsk. De første spede forsøkene på norsk manga kom på trykk i 2004, som følge av en leserkonkurranse i antologien «Manga Mania», men på tampen av tiåret gikk luften ut av den norske mangaballongen.

Men de seneste årene ser vi konturene av en ny norsk mangabølge: flere japanske serier blir oversatt, mens hjemlige talenter siden 2020 har fått vise seg frem i antologien «Rakkan», utgitt av Outland forlag. Kaldheim tror flere vil følge i hennes fotspor fremover.

– Jeg tror det er mange flere tegnere som meg der ute. Vi visste bare ikke at det var mulig å lage og gi ut tegneserier i mangastil her i Norge. Og med tanke på at japanske animasjonsfilmer nå settes opp på norske kinoer, tror jeg også det vil komme flere yngre tegneserieskapere som liker å tegne i mangastil.

Cosplay. Helen Kaldheim er ikke bare tegneserieskaper, men også barista og cosplayer, der sistnevnte forklarer dette selvportrettet med alveører.

Cosplay. Helen Kaldheim er ikke bare tegneserieskaper, men også barista og cosplayer, der sistnevnte forklarer dette selvportrettet med alveører.

Nordisk manga

Men er det manga hvis det ikke er japansk? Herom strides de lærde, men etter snart 40 år med ikke-japanske serier tegnet i mangastil, er det kanskje på tide å stoppe all fnysing om «kvasimanga».

Kaldheims forlag, Egmont, har like greit funnet på sjangeren Nordic Manga, for å beskrive Malin Falchs «Nordlys» og de mange fantasyseriene som er blitt utgitt i hennes fotspor.

– Nordic Manga er ganske tydelig og konkret, synes jeg. Manga, men med en nordisk twist. Jeg, som har tatt inn masse mangastil i min tegneserie, føler meg veldig hjemme der. «Mørkalven» skulle opprinnelig være i svart-hvitt, men vi snudde til farger, fordi vi tror det norske folk vil like det bedre.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.