Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Ordskifte. Fonten fanger opp krenkende ord og endrer dem til et mindre fornærmende synonym. Dersom ordet ikke lar seg endre, blir det gjort uleselig.

Ordskifte. Fonten fanger opp krenkende ord og endrer dem til et mindre fornærmende synonym. Dersom ordet ikke lar seg endre, blir det gjort uleselig.

Denne fonten identifiserer krenkende ord og uttrykk

Tekst

Vil du få varsel hver gang Anna Stjern publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

«The Polite Type» er det nyeste våpenet mot nettmobbing.

– Jeg fikk min første epost i 1993, min første mobiltelefon i 2000, første smarttelefon i 2008 – og jeg har ennå ikke Snapchat. Vi har 30 års erfaring med denne måten å kommunisere på. Vi utstyrer barn med smarttelefoner med alle mulige verktøy, mens jeg som voksen aldri har opplevd nettmobbing. Jeg er for gammel, rett og slett, sier Christian Pedersen (47).

Fakta: «The Polite Type»

Font utviklet av Tieto Evry. Skal gjenkjenne krenkende ord og uttrykk. Lansert i Norge i februar.

Ble først lansert i Finland i fjor høst. Sammen med finske Children & Youth Foundation har teknologiselskapet Tieto Evry utviklet et bibliotek som definerer krenkende ord og uttrykk. Fonten er på engelsk, men den åpne kildekoden gjør det mulig for andre å utvikle biblioteket.

Pedersen er norgessjef for it-selskapet Tieto Evry, og sammen med ungdomsskoleelever har selskapet utviklet en font som gjenkjenner krenkende ord eller uttrykk, og som automatisk endrer dem til en mer respektfull måte å si det samme på.

«The Polite Type» er basert på et bibliotek av ord og uttrykk som er definert av ungdommene selv.

– Jeg håper jo at vi alle – på ett eller annet vis – vil være av den høflige typen, sier Pedersen.

Fonten har åpen kildekode, som vil si at hvem som helst kan videreutvikle biblioteket.

­Tryggere digital oppvekst

Statistikk viser at digital mobbing oppleves som hardere enn fysisk mobbing. Avstanden er større, og sjikanen stopper ikke når skoledagen er over.

Det gjøres ofte i full offentlighet, slik at alle får med seg mobbingen, og det skjer ofte utenfor voksnes synsfelt. Etter at livene våre ble heldigitale nærmest over natten, ble problemstillingen ytterligere aktualisert, spesielt for mange unge.

Lea Mariero (22) er leder for ungdomsorganisasjonen Press, som utover våren skal holde workshops i samarbeid med Tieto Evry og norsk ungdom. Tanken er at barna selv skal få fremme tiltak til hvordan myndigheter, skoler og foreldre kan være med på å skape en tryggere digital oppvekst – og utvikle fontens bibliotek.

– Et veldig viktig prinsipp for oss er at man må slutte å snakke om barn og unge, og begynne å snakke med barn og unge. Det er de som vet best når det omhandler dem, sier Mariero.

Hardere tone

Hun mener dette prosjektet er særlig spennende under pandemien, når flere og flere barn og unge trekkes mot det digitale.

– Vi opplever at tonen er blitt hardere, også i kommentarfelt og innad i vennegrupper. Dette er et voksende problem uten gode løsninger, sier hun.

Også voksne synder mot barn i det digitale ordskiftet, mener Mariero.

– Delvis er det en naturlig gang i den offentlige debatten, men når debattklimaet blir så hardt at unge velger å tie, er det et demokratisk problem.

Digital folkeskikk

Etter hvert som personvernet er blitt truet, har myndighetene kommet på banen og utviklet lover, regler og straffer for misbruk. Så langt har man ikke sett de samme kreftene rundt netthets.

– For at fonten skal bli effektivt må nok flere ta ideen videre. Det vi ideelt sett ønsker, er om fonten ikke er nødvendig – om man hadde klart å fokusere på at folkeskikken og måten vi opptrer ovenfor hverandre fysisk, også gjelder digitalt. Problemstillingen må belyses fra roten, sier Mariero.

– Hvis folk vil mobbe digitalt, får de nok dessverre til det – selv om man har fonter som denne.

*(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner