Fotoboken «Deep Springs» fremviser studiehverdagen ved USAs minste og mest myteomspunne college

Nesten 500 kilometer øst for San Francisco, ved foten av fjellkjeden White Mountains, ligger en liten husklynge med tilhørende åkerlapper. Stedet er en nærmest trassig anlagt grønn flekk midt i det karrige ingenmannslandet hvor California møter Nevada, og hvor lite ser ut til å trives, med unntak av pumaer og eldgamle, værbitte bjørketrær.

Deep Springs College ble grunnlagt i 1917 av industrimagnaten og nytenkeren L.L. Nunn, og tilbyr i likhet med de fleste andre colleger en toårig utdannelse som skal fungere som en forberedelse til videre universitetsstudier. Listen over skolens tidligere elever er lang og vekttalltung, og teller blant annet kongressmenn, diplomater, komponister, kunstnere og vitenskapsmenn.

Den amerikanske fotografen Sam Contis besøkte den isolerte og myteomspunne skolen jevnlig over flere år, et arbeid som resulterte i fotoboken «Deep Springs».

– Det er en utrolig følelse, å entre ørkenen for første gang. Det er ingenting som kan forberede en på omfanget av selve landskapet. På vintre med mye snø i fjellene, blir dalen nesten sjokkerende grønn, skriver Contis i en epost til D2.

Selvstyrt

Siden starten har Deep Springs College vært fundert på tre grunnprinsipper: Akademia, arbeid og selvstyre. De 30 elevene – skolen er den minste institusjonen for høyere utdannelse i USA – har innflytelse over pensum, læreransettelser og opptak av nye kull. I gjengjeld kreves det at de setter av minimum 20 timer i uken til fysisk arbeid.

– Studentene jobber ved skolens kvegfarm og dyrker lusern. I juli gjeter cowboy-studentene kyrne opp til beitet i fjellene, skriver Contis.

Deep Springs ligger midt i et landskap nedlesset med historie og for lengst mytologisert både i foto- og filmhistorien.

– Så mye av vår forståelse av den amerikanske vesten og dens historie, er basert på fotohistorien. Jeg ville anerkjenne hvordan vi kollektiv tenker på vesten – bildene vi får i hodet når noen sier ordet «cowboy» – men også vise hvor begrensende dette perspektivet kan være. Jeg brukte landskapet som et utgangspunkt til å finne noe nytt. Det ble viktig for meg å skape et landskap jeg kunne ha tilhørighet til, skriver Contis.

Myke cowboyer

På utsiden kan skolen se ut som en klassisk «dude ranch», hvor anemisk byfisungdom får en forsmak på det harde arbeidet og vanskelighetene som livet tross alt er marinert med.

Contis oppdaget raskt en annen side ved skolen og dens utelukkende mannlige studentmasse – langt fra å være et dokument over en utdøende machokultur, fant Contis også en intimitet sjelden sett i stereotypiske fremstillinger av cowboylivet.

– Studentene ved Deep Springs har et utvidet syn på maskulinitet, noe jeg fort hang meg på. Midt oppi grovheten og volden som vanligvis assosieres med dette landskapet, fant jeg en taktil mykhet jeg gjerne ville vise frem. Jeg ville lage en fotobok som satte spørsmålstegn ved hvordan vi ser oss selv i våre egne omgivelser. En del av bildene viser fragmenter av kropper og landskap, og jeg ville at disse delene skulle finne sammen og skape en ny helhet, skriver Contis.

Fundamental isolasjon

Med over 70 kilometer til nærmeste by av en viss størrelse, er elevene ved Deep Springs omtrent avskåret fra alt. De er nærmest selvforsynt med mat, et lite vannkraftverk og solcellepaneler forsyner skolen med strøm, men telefonlinjen er ustabil, og internett må de koble seg til via satellitt.

– Isolasjonen er en fundamental del av oppholdet ved Deep Springs, noe de konstant tenker over. Hva vil det si, i dag, å skritte ut av storsamfunnet og bygge et lite samfunn i ødemarken på denne måten? Jeg tror alle som kommer til Deep Springs tar dette spørsmålet svært alvorlig.

* (Vilkår)