– Vi vil lage Øya for strikkere. Gi festivalfølelsen, sier Tone Sjåstad (32).
Hun er en av ildsjelene bak Oslo Strikkefestival, som i år arrangeres for fjerde gang. Forrige gang, i 2017, ble 4000 billetter forhåndssolgt. 2000 mennesker møtte opp i døren. Som Sjåstad sier: Dette er ikke 40 damer på 50 som sitter i et hjørne og strikker.
Interessen for å legge bort mobilen litt og heller bruke hendene til å strikke noe fint har eksplodert. Strikkefestivaler arrangeres i en rekke norske byer, og fungerer som både møte- og markedsplasser. Oslo Strikkefestival er uavhengig og den største i Norge.
– Strikking er en industri, en næring, ikke bare en hobby, sier Sjåstad.
Fakta: Oslo Strikkefestival
Etablert i 2015 av Katie Griffiths. Drives nå av Tone Sjåstad.
Arrangeres 6.–8. september på Norsk Folkemuseum.
Strikkequiz
Flere av kursene på strikkefestivalen ble utsolgt et kvarter etter at programmet ble lansert i mai. Blant de mest populære er kursene til den fargeelskende britiske designeren Stephen West, kurs i plantefarging og et kurs i å skrive egne strikkeoppskrifter.
– Jeg synes det er gøy at kursene ikke handler om å lære seg å strikke, men at strikkere vil lære seg nye ting.
På Norsk Folkemuseum, hvor festivalen arrangeres, er det laget sosiale soner hvor deltagerne kan sitte og strikke.
– Vi bruker alltid langbord, og vi arrangerer quiz for fibernerder. Vi har hørt at folk har fått mange nye venner på strikkefestivalen, sier Sjåstad.
Vokst. Tidligere år er strikkefestivalen blitt arrangert på Deichman Hovedbiblioteket i Oslo, men lokalene ble etter hvert for små.
Kulturarv. Oslo Sstrikkefestival arrangeres på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Kursene holdes i småstuer og gamle leiligheter på museumsområdet.
Mote. Granskog Tee er designet av Renate Yerkes for Oslo Strikkefestival 2019.
På markedsplassen har flere leverandører fått nei til å delta, mens andre er blitt spurt om å stille.
– Vi vil ikke ha noe som er «Made in China». Vi prøver å drive folkeopplysning og vise verdien av bærekraftig, lokalprodusert garn. Strikking er en del av vår kulturarv.
Ufo-strikk
Forrige gang var det over en times kø for å komme inn på standen til danske Guld, som selger plantefarget garn. En rekke norske småprodusenter deltar, ull fra de fleste sauerasene i Norge er med.
– Mange tror at bare du strikker, så gjør du noe bra for miljøet. Men sånn er det ikke. Du må være bevisst på hva slags materialer du bruker og hvor pengene ender opp.
Festivalen skal ikke være en kjøpefest. Programmet inneholder derfor også Fiber Swap, hvor garn kan byttes eller doneres. Noen kommer også med halvferdige prosjekter, såkalte Ufoer – Unfinished Objects. En og en halv sokk, for eksempel. En strikkekofte med bare én arm.
– Det er veldig morsomt, sier Sjåstad.
– Sammen med garnet ligger kanskje en liten lapp hvor det står «Må gis bort. Kommer aldri til å bli ferdig».
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.