Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Rosa-aksjonen. Demonstrasjon med Gulabi-gjengen, som kler seg i rosa (gulabi betyr rosa på hindi) for å protestere mot vold mot kvinner i India.

Rosa-aksjonen. Demonstrasjon med Gulabi-gjengen, som kler seg i rosa (gulabi betyr rosa på hindi) for å protestere mot vold mot kvinner i India.

Kledd for opprør

Tekst

Vil du få varsel hver gang Audun Vinger publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Gjennom hele historien har politisk aktivisme og motstand blitt forsterket av klær, moter og stil.

Hva er opprørets sanne farge? Rødt er vel den som først markerer seg i bevisstheten, i alle fall med det etablerte, norske politiske fargespekteret som grunnlag. Store deler av Pantone-katalogen må imidlertid tas i bruk når det politiske engasjementets motehistorie skal undersøkes.

Og det er nettopp det Camille Benda har satt seg fore med den nye bokutgivelsen «Dressing The Resistance. The Visual Language of Protest Through History».

Benda er leder for kostymedesign ved California Institute of The Arts og foredragsholder om motens symbolske betydning. Ved hjelp av skriftlige kilder og 200 illustrasjoner klarer hun overbevisende å få frem sitt grunnleggende poeng: Skal du få din sak hørt, må du også synes.

Dette er så klart blitt viktigere i vår visuelt orienterte samtid. Snarere er det vel blitt umulig med gjennomslag for ideer nå uten en gjennomtenkt stil. Så kan man velge om oransje, svart eller rosa fungerer best for din sak.

Fakta: «Dressing The Resistance. The Visual Language of Protest Through History»

Av Camille Benda.

216 sider, utgis av Princeton Architectural Press.

Sy selv

Historien viser at grupper og enkeltpersoner tyr til tydelige signaler, og ofte lar personlig kostymedesign bli en del av verktøykassen når et budskap skal hamres inn. «Hver eneste revolusjon starter med et klesskift», som den franske kritikeren René Bizet sa i 1913.

Det kan handle om noe så enkelt som å skrive eller brodere sitt budskap direkte på klesplaggene, å signalisere med farger og stoffer slik mange for eksempel gjorde med «The Handmaid’s Tale»-kostymene under Metoo, om å appropriere makthavernes stil slik Malcolm X gjorde, eller gjøre noe radikalt annerledes, som anses som stygt.

Eller fornekte samtidens klesdrakt, slik Mahatma Gandhi gjorde. Han studerte til advokat i England på begynnelsen av forrige århundre, og gikk da i elitens skreddersøm. Men da han skulle sette lykten mot uretten som ble begått av kolonimaktene mot den indiske befolkningen, vendte han den såkalte moderniteten ryggen, og lærte seg heller å spinne sin egen nøkterne khadi-drakt.

Det enkle er oftest det beste.

Ned på kne. Britenes Formel 1-stjerne Lewis Hamilton viser sin støtte til Black Lives Matter-saken før et løp på Silverstone-banen i august i fjor.

Ned på kne. Britenes Formel 1-stjerne Lewis Hamilton viser sin støtte til Black Lives Matter-saken før et løp på Silverstone-banen i august i fjor.

Høyrevridning

All subkultur blir på et tidspunkt oppdaget av motebransjen. «De gule vestene» i Frankrike og den ikoniske gule regnfrakken til Greta Thunberg dukket kjapt opp på catwalken.

Den klassiske magefølelsen tilsier at det er representanter for venstresiden og de alternative som står for opprøret, men så er selvfølgelig ikke tilfelle. Trumps røde Maga-caps er den mest umiddelbare politiske markøren de seneste par årene, men det finnes også mer subtile trender.

Alt-right og unge nynazister i USA skjønte at de måtte endre stil for å vokse, og har da også klart det ved hjelp av virkemidler som internetthumor og stil. Uniformer med hvite pikétrøyer og beige chinos signaliserer noe småbyamerikansk og ordentlig. Svart Fred Perry-trøye med gule striper er et annet hint, mens det er langt vanskeligere å forklare hvordan en lek med ord resulterte i at Hawaii-skjorten ble kodespråk for politisk tilhørighet langt der ute.

Ikke bruk det, om du ikke mener det.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Dine data på DN

DN er en del av NHST Media Group AS, som nå er ansvarlig for håndtering av dine data på DN. Vi bruker informasjonskapsler og dine opplysninger for å gi deg en sikker og god brukeropplevelse. Vi analyserer bruk for å kunne forbedre NHSTs tjenester, og for å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner