Rifleskytingen hadde nok ingen avgjørende betydning for at han ble filmfotograf, men likevel, det var på skytebanen man oppdaget Benjamin Loebs skarpe blikk.
– Som liten hadde jeg ikke lyst til å sitte ved en pult. Jeg likte ikke skolen, så jeg prøvde alt annet. Fotball, badminton, capoeira, judo, basketball og til slutt ble det rifleskyting.
Han var langsynt, pluss seks på det venstre øyet, uten at han visste det selv.
– Jeg var tilnærmet legally blind, men hadde aldri gått med briller.