Jeg møtte Jan Groth første gang høsten 2001, i forbindelse med hans store utstilling på Museet for samtidskunst i Oslo. Så uvanlig sirlig og selvbevisst formulerte han seg at jeg stadig husker deler av intervjuet.
Da Groths lege, etter å ha gitt sin pasient diagnosen leddgikt i føttene, spurte hva kunstneren skulle gjøre nå, svarte han «danse videre», fortalte Groth.