For snart 30 år siden møttes en aspirerende og en førtidspensjonert billedkunstner for første gang. Matias Faldbakken var fersk student på det som da het Vestlandets Kunstakademi i Bergen, Stian Grøgaard var gjestelærer fra det som den gang het Statens Kunstakademi i Oslo. Etter forelesningen kom han bort til Faldbakkens atelierplass for å se på studentarbeidene hans – en såkalt studiovisitt, som gjestelærere gjerne avlegger.
Mellom kunsten og skriften. Stian Grøgaard over notatene, med malerier i bakgrunnen, rullings og lusekofte. – Han var han litt gammelmodig, han så nesten ut som en radioprater fra 1960-tallet, men var helt opplest og helt oppdatert. Man kunne kaste begreper på ham og så spratt det tilbake. Det fins noen sånne typer, og han var en av dem, sier hans venn og nå redaktør Matias Faldbakken.
– De fleste ble stående som skolegutter rundt ham
Matias Faldbakken, Karl Ove Knausgård, Edvard Munch – ingen av dem ble helt den samme etter å ha møtt blikket til Stian Grøgaard (1956–2021).