Bildet fra 1969 var slitt og i svart-hvitt: Siri Aurdals skulptur slanget seg gjennom hele overlyssalen på Kunstnernes Hus.

Installasjonen var så tidstypisk, husker kunstner Eline Mugaas at hun tenkte, da hun først kom over bildet i en bok: Den var så monumental og spektakulær – noe av det beste hun hadde sett av norsk skulptur fra denne tiden.