Det var særlig én hendelse som satte henne fri den gangen, sier kunstner Zdenka Rusova (79).
Hun var i 20-årene, hadde nettopp kommet hjem etter et stipendopphold i Norge – og hun måtte bare tilbake, sier hun at hun fortalte ektemannen hjemme i Tsjekkoslovakia. Han, på sin side, ville til Frankrike.
Fakta: Zdenka Rusova
Kunstner, født i Praha i 1939, bor og arbeider i Oslo – hovedsakelig innen tegning, maling og grafikk.
hok.no
Utdannet ved kunst- og håndverkshøyskolen i Praha, kunstakademiet i Stuttgart og Universitetet i Oslo.
Utført flere utsmykningsoppdrag, som altertavlen i Fossum kirke (1974) og laboratoriebygget ved Ullevål sykehus (1975), og er representert i en rekke offentlige samlinger.
Førsteamanuensis i grafikk ved Statens Kunstakademi (1981–1985), avdelingsleder for grafikkavdelingen ved Vestlandets kunstakademi (1985–87), professor i grafikk ved Statens Kunstakademi (1987–1996) og rektor ved samme sted (1987–1992).
Utnevnt som æresmedlem i Norske Grafikere i 2004.
Aktuell med utstillingen «Zdenka Rusova – grafikkens nestor» på Henie Onstad Kunstsenter 29. mars–28. juli.
– Så sa jeg at «ok, prøv å søke deg dit på egne ben, men jeg må til Skandinavia», sier Rusova.
Men han trodde ikke på lengselen hennes, ifølge henne. Han mistenkte at dette måtte handle om en annen mann, og denne mistilliten har hun aldri glemt.
– Han kjente meg i mange år, og likevel visste han så lite om meg at han kunne tro det var en annen mann, sier hun.
– Og da gikk jeg fri.
Til Norge
I 1970, i kjølvannet av Praha-våren, vendte Rusova tilbake til Norge i en Volkswagen, med et brudd og en teoritung kunstutdannelse i bagasjen. Hun ble snart en del av miljøet rundt det da nyåpnede Henie Onstad Kunstsenter, og har siden blitt en nestor innen grafikk her hjemme. I 1987 ble hun Statens kunstakademis første kvinnelige professor i grafikk, og rektor – den første kvinnelige på et kunstakademi i Norden.
Holder kjeft
Utstillingen på Henie Onstad Kunstsenter markerer på sett og vis den nesten livslange relasjonen mellom Rusova og kunstsenteret.
Henie Onstad har samlet kunsten hennes siden starten, og viser arbeider fra 1960-tallet og frem til i dag – arbeider som tematisk spenner fra sentraleuropeisk sirkusliv til identitet, seksualitet og nordisk natur.
For selv om hun kaller seg et «primært urbant menneske», er den nordiske naturen med sine høye fjell, nærhet til havet og lange vintre «så sterk og dominerende» for henne.
– Naturen gjør at man må leve og produsere og fortsette å gi fra seg noe mens tiden er moden, mens det er godt, varmt, lyst og jeg er frisk. Der ligger det en ekspressiv styrke, uansett hva det kommer av. Det er noe som vokser, noe som spirer, sier hun.
Å få denne store retrospektive utstillingen på Henie Onstad Kunstsenter nå – uten at hun har bedt om noe – gjør henne takknemlig.
– Jeg har aldri søkt og jeg fikk det, så jeg holder kjeft og er snill pike.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.