Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Holtvedts håp. – Nå har ungdommen fått engasjementet sitt vekket. Mitt håp er at alle som streiket, vil identifisere seg med bevegelsen som kjempet for klimaet når de blir voksne, og tar med seg det til valglokalene. Jeg håper det skal være noe som sitter igjen hos vår generasjon, sier Hulda Holtvedt.

Holtvedts håp. – Nå har ungdommen fått engasjementet sitt vekket. Mitt håp er at alle som streiket, vil identifisere seg med bevegelsen som kjempet for klimaet når de blir voksne, og tar med seg det til valglokalene. Jeg håper det skal være noe som sitter igjen hos vår generasjon, sier Hulda Holtvedt.

– I 2019 bør politikerne bare ha én tanke i hodet

Tekst

Vil du få varsel hver gang John-Arne Ø. Gundersen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Hulda Holtvedt sluttet på skolen for å redde klimaet. Nå er hun MDG-vara til Stortinget – og Ledestjerner-nominert.

Fakta: Ledestjerner

Dagens Næringsliv og D2 har kåret 30 under 30 som vil gjøre verden mer bærekraftig gjennom ideer, handlekraft eller lederegenskaper.

En ledestjerne kan finnes i alle felter – fra kultur og næringsliv til sport og politikk.

De 30 ledestjernene ble offentliggjort i D2 21. juni – nå skal DNs lesere stemme frem en vinner, som blir kåret 19. september.

Kåringen presenteres i samarbeid med Coca-Cola, EY, Ragn-Sells, og kunnskapspartnerne Ungt Entreprenørskap og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Dette har satt seg fast i henne, et minne fra et naturhistorisk museum i Paris. Hun var syv år og gikk rundt blant utstoppede dyr.

– Det var dyr som for lengst var utdødd. Det gjorde et utrolig sterkt inntrykk. Jeg husker ikke så mye av hva jeg så, det er bare en sterk følelse som sitter igjen. At masse arter er borte, og at det er vår feil, sier Hulda Holtvedt.

Det var kanskje en slags gnist, dette. Nå, over ti år senere, har 19-åringens klimakamp gjort henne nominert i D2s kåring Ledestjerner.

– Jeg tror den opplevelsen, sammen med veldig mange overskrifter om klimaendringer og ødeleggelse av natur, gjorde at jeg følte på et stadig større hastverk.

De grønne

Inne på det formiddagsstille partikontoret til Miljøpartiet De Grønne (MDG) er en stor hval malt på kjøkkenveggen, og over står det skrevet: «Medmenneskelig samfunn i økologisk balanse». På oppvaskmaskinen står det: «Trykk her for kortere vasketid».

– Først følte jeg en abstrakt frykt for et abstrakt fenomen, sier Holtvedt, talsperson i Grønn Ungdom, MDGs ungdomsorganisasjon.

Hun har satt seg ved spisebordet.

– Men nå er klimaendringene her. I april var det sykt varmt og skogbranner overalt. Det er ikke normalt. Så nå er frykten blitt mer personlig. Det handler ikke bare om å redde økosystemer på den andre siden av kloden, det handler også om å kunne ta lange, varme dusjer i rent vann når man blir voksen, sier Holtvedt.

17 år gammel ble hun talsperson for Grønn Ungdom og dessuten tredjevara til Stortinget for MDG. Hun har møtt både oljeministre og kunnskapsministre til radio- og tv-debatter, hun har skrevet utallige avisinnlegg, og det sies at hun har tatt ungdommens klimaopprør inn i maktens korridorer.

– Når to millioner ungdommer globalt streiker for klimaendringene, er det tydelig at dette generasjonsopprøret har gjennomslagskraft. På et eller annet tidspunkt kan ikke politikerne ignorere at en hel generasjon forlanger en annen klimapolitikk.

På et eller annet tidspunkt kan ikke politikerne ignorere at en hel generasjon forlanger en annen klimapolitikk

Hulda Holtvedt – talsperson for Grønn ungdom

– Hva kom egentlig ut av denne klimastreiken?

– Dette er jo bare starten på et ungdomsopprør, og jeg tror det er en politisk bevegelse på linje med kvinnebevegelsen og borgerrettsbevegelsen i USA. En bevegelse som kommer til å forandre verden.

En flopp

Tidligere i år ble Hulda Holtvedt historiens yngste parlamentariske leder på Stortinget. Hun gikk på talerstolen og snakket om noe helt annet enn det som skulle snakkes om: «Her sitter norske politikere og diskuterer saker som egentlig ikke er viktige, mens mennesker allerede er på flukt fra klimaendringer. Klimapolitikken ført av politikere i dette Stortinget, er en flopp uten sidestykke i norsk politisk historie.»

– Jeg kunne ikke gå på talerstolen i Stortinget for første gang uten å si noe om klimaet. Da hadde jeg vært en del av problemet. Det er rett og slett trist og frustrerende at mange voksne politikere bruker tiden sin på Stortinget på helt andre ting.

– Det er vel også en del andre ting de må ta tak i?

– Ja, ja. Det er jo det. Jeg blir ofte møtt med argumentet: «Vi må ha to tanker i hodet samtidig.» Men nå … Ifølge den nye FN-rapporten har vi elleve år på å halvere verdens klimagassutslipp, så i 2019 bør politikerne bare ha én tanke i hodet når de våkner om morgenen. Krangler om formuesskatten får vente.

– Hadde du tenkt nøye gjennom ordet flopp?

– Nei, jeg endret ordlyden rett før, og det som falt meg inn, var at norsk klimapolitikk er en flopp. Det er jo sant, politikerne har avlyst klimamålene for 2020. Jeg synes det er illustrerende for norsk klimapolitikk, at debatten de påfølgende dagene handlet om hvorvidt det er greit å bruke ordet flopp på Stortinget, ikke hva vi skal gjøre.

Nerdens hevn

Holtvedt vokste opp på Blindern i Oslo, og på barneskolen maste hun på lærerne om hva de stemte.

– Og det gjorde sterkt inntrykk å bli med mormor til valglokalet. Jeg var fascinert av demokratiet og partisystemet.

På kontoret til Grønn Ungdom, nederst i gangen, romsterer den lille, hvite hunden hennes, Einar, oppkalt etter Einar Gerhardsen.

– Jeg har nok alltid vært en klassisk nerd, opptatt av gamle bøker og fantasy og politikk. Jeg hadde et prosjekt i elevrådet hvor jeg prøvde å gjøre skoleballet vegetarisk. Det fikk jeg ikke til. Men jeg prøvde i hvert fall.

Jeg hadde et prosjekt i elevrådet hvor jeg prøvde å gjøre skoleballet vegetarisk. Det fikk jeg ikke til. Men jeg prøvde i hvert fall

Hulda Holtvedt – talsperson for Grønn ungdom

13 år gammel meldte hun seg inn i Grønn Ungdom og begynte å skrive fast for Aftenpostens debattside for ungdom, SiD, om olje og klimakamp.

– Var det noe bestemt som gjorde at du engasjerte deg i klimakampen?

– Nei. Vi som har vokst opp på 2000-tallet, har vokst opp med klimadebatten. Den er blitt mer og mer høylytt, og dag for dag har det sunket inn at klimaendringene skjer. Vi har vokst opp med en slags frykt for at når vi er voksne, kan verden herjes av ekstremvær. Da er det eneste rasjonelle å kjempe mot klimaendringene. Selvfølgelig skal jeg det. Jeg er ung. Og dette er farlig.

Nå streiker elevene for klimaet. Hulda Holtvedt var forut for sin tid. Hun sluttet. I annenklasse på videregående møtte hun gradvis mindre opp, drev heller valgkamp, stilte til debatter, arbeidet på kontoret til Grønn Ungdom, sto på stand på andre skoler. Til slutt møtte hun ikke opp på skolen i det hele tatt.

– Jeg ville stille som talsperson i Grønn Ungdom, og det trumfet selvfølgelig hensynet til å gå på skolen.

Målet. – Den dagen Norge er utslippsfritt og ikke eksporterer CO2-utslipp til andre land, vil jeg være veldig fornøyd. Da finner jeg sikkert noe annet å engasjere meg i, men jeg aner jo ikke hvor lang tid dette kommer til å ta, sier Holtvedt.

Målet. – Den dagen Norge er utslippsfritt og ikke eksporterer CO2-utslipp til andre land, vil jeg være veldig fornøyd. Da finner jeg sikkert noe annet å engasjere meg i, men jeg aner jo ikke hvor lang tid dette kommer til å ta, sier Holtvedt.

Fakta: Hulda Skadberg Holtvedt

Alder: 19 (Født 01.06.1999)

Stilling: Talsperson for Grønn ungdom

Vararepresentant til Stortinget for Miljøpartiet De Grønne.

Ledestjerne fordi: Hulda Holtvedt har kjempet klimakampen siden hun var 13 år og meldte seg inn i Grønn Ungdom. 17 år gammel sluttet hun på videregående for å kjempe mot klimaendringene. Tidligere i år debuterte hun på Stortinget som historiens yngste parlamentariske leder, og da gikk hun på talerstolen og kalte norsk klimapolitikk for en flopp.

Løsningene

Så, hva må vi gjøre? Noe av det viktigste, mener Holtvedt, er å gjøre det lettere for folk å leve miljøvennlig i hverdagen.

– Vi kan begrense flytrafikken, biltrafikken og kjøttforbruket, og da er klimaavgifter sykt viktig. Gjøre det bra billig, det dårlige dyrt. Vi kan fjerne moms på grønnsaker og kollektivtransport, og gjøre det dritdyrt å fly. Det spesielle med klimapolitikken kontra mye annen politikk, er at den fordrer livsstilsendringer hos alle vanlige folk.

– Er ikke det aller vanskeligst, å få alle til å legge om livene sine?

– Jo, og jeg skjønner at for mange er det praktisk eller økonomisk umulig å velge noe annet enn å fly. Det må vi endre på. Vi gjør enorme investeringer i motorvei, flyplass og olje, og disse investeringene må vi flytte til lyntog mellom de store byene, annen kollektivtransport og ting som er bra for miljøet.

– Hva er det minst miljøvennlige i livet ditt?

– At jeg bor i Norge og forbruker og lever som en nordmann. Jeg er ikke et livsstilsforbilde. Jeg drar også på Ikea og kjøper ny lampe når jeg trenger det.

Jeg er ikke et livsstilsforbilde. Jeg drar også på Ikea og kjøper ny lampe når jeg trenger det

Hulda Holtvedt – talsperson for Grønn ungdom

– Hvis du skal være mer konkret?

– Flyturene mine fyller nok opp CO2-budsjettet mitt, dessverre.

– Føler du flyskam?

– Ja. Jeg flyr ganske mye. Jeg flyr rundt og besøker fylkeslag i Norge. Noen vil sikkert si at det er dobbeltmoralsk, at jeg flyr rundt og kjemper klimakampen, men jeg synes det oppsummer godt hvorfor jeg er grønn: fordi jeg og alle andre lever i et system hvor det er vanskelig å ta miljøvennlige valg.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.