Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

– Å ta egne valg er en rett du har

Tekst

Vil du få varsel hver gang Line Kaspersen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto
Bergen

– Først må vi bevisstgjøre, så ta kampen, sier Mona Ibrahim Ahmed. Hun snakker om negativ sosial kontroll, og om retten til å velge sitt eget liv.

Klar tale. Mona Ibrahim Ahmed er klar på at negativ sosial kontroll må bekjempes som et samfunnsproblem.

Klar tale. Mona Ibrahim Ahmed er klar på at negativ sosial kontroll må bekjempes som et samfunnsproblem.

– Guttene i minoritetsfamilier har ofte et friere liv enn jentene, men det forventes gjerne av dem at de skal overvåke søstrene i hverdagen, sier Mona Ibrahim Ahmed (29).

Ahmed kom til Norge som 16-åring, og har selv slitt med konflikten mellom å leve slik familien ønsket, og å gjøre egne valg for livet. Vi møter henne på et fargerikt kontor ved Fyllingsdalen videregående skole i Bergen, der en stor del av elevene har minoritetsbakgrunn.

Her jobber Ahmed som rådgiver, og møter jevnlig elever til én til én-samtale etter behov. Hun ser at flere gutter med minoritetsbakgrunn sliter med dette forventningspresset fra familien.

– Dette skaper frustrasjon, for flere av disse guttene ønsker ikke å ha den rollen, de vil jo heller støtte søstrene enn å beskytte dem. Men samtidig er det vanskelig for guttene å stå opp mot foreldrene, og dermed havner de i en skvis, sier Ahmed.

Hvem bør bli årets ledestjerne 2021? Stem på din favoritt her.

Fakta: Mona Ibrahim Ahmed

Minoritetsrådgiver i Imdi ved Fyllingsdalen videregående skole i Bergen.

Født i 1992. Bosatt i Bergen.

Var i 2018 med på å starte kampanjen Support Not Protect (SNP) for å bekjempe negativ sosial kontroll, spesielt rettet mot gutter.

Tidligere gjesteforeleser i Raftostiftelsen og har også jobbet i V13 i Kirkens Bymisjon, et tilbud for minoritetsungdom.

Samfunnsproblem

Rådgivningstjenesten skal være et lavterskeltilbud, det skal være mulig å bare stikke innom for en prat. Ahmed er også med på foreldremøter for å spre kunnskap

– Jeg har engasjert meg så intenst i dette arbeidet. Det er så viktig. Først må vi bevisstgjøre, så ta kampen. For dette er ikke greit. Negativ sosial kontroll må bekjempes som et samfunnsproblem, sier 29-åringen, mens hun flytter på noen papirer på kontoret hun deler med skolens psykolog.

Begrepet «negativ sosial kontroll» brukes om det å hindre andre i sin livsutfoldelse, eller i å ta selvstendige valg, gjennom press, overvåkning eller trusler. Å være utsatt for negativ sosial kontroll betyr at man blir fratatt muligheten til å bestemme over eget liv og fremtid.

– Hvorfor er negativ sosial kontroll et samfunnsproblem?

– Hvor integrert en minoritetsfamilie er i det norske samfunnet, varierer veldig. Og det er jo som regel slik at man blir påvirket av miljøet rundt seg og den familien man vokser opp i. Når en familie nekter barn å delta på fritidsaktiviteter utenom skolen, noe som i størst grad rammer jentene, er det et problem, sier Ahmed.

– Å isolere jentene fra et liv utenom hjem og skole fratar dem muligheten til å velge selv, å få like rettigheter som alle andre, påpeker hun.

God tone. Mona Ibrahim Ahmed er minoritetsrådgiver i Imdi ved Fyllingsdalen videregående skole i Bergen, og mener det er viktig at rådgivningstjenesten skal være et lavterskeltilbud. Her tar hun en uformell prat med (fra venstre) Torpal Ali Salamov, Jonathan Eugen Øvrebø og Radwan Abdulkadir Abdi i skolens kantine.

God tone. Mona Ibrahim Ahmed er minoritetsrådgiver i Imdi ved Fyllingsdalen videregående skole i Bergen, og mener det er viktig at rådgivningstjenesten skal være et lavterskeltilbud. Her tar hun en uformell prat med (fra venstre) Torpal Ali Salamov, Jonathan Eugen Øvrebø og Radwan Abdulkadir Abdi i skolens kantine.

Tilrettelegger

– Alle trenger venner, fritidsinteresser og et sosialt liv. Ellers kommer vi til å se flere som havner utenfor samfunnet med de utfordringene dette medfører, forklarer minoritetsrådgiveren.

I tillegg til å påvirke gjennom jobben rådgiverjobben, driver Ahmed aktivt holdningsarbeid gjennom kampanjeselskapet Support Not Protect (SNP), som hun startet sammen med Hilde Sandvik og Leila Rezzouk i 2018.

SNP driver holdningsskapende arbeid blant gutter og unge menn med innvandrerbakgrunn. Formålet er å få̊ flere brødre til å ta et tydelig standpunkt om at de vil støtte sine søstre, heller enn å beskytte dem. I år ble SNP nominert til Folkets Pris i Bergen.

SNP jobber for at disse guttene skal ta den kampen og inspirere andre.

– Noen må sette foten ned og si fra om at dette ikke er akseptabelt. Bor vi i Norge, må vi tilpasse oss norske regler. Men vi tar ikke kampen for guttene, i stedet opptrer vi som tilretteleggere, er til stede på deres arenaer og oppmuntrer dem til å stå opp for seg selv og ta egne valg, sier Ahmed, og minner om at disse guttene kanskje selv skal bli foreldre en gang.

– Hvis det ikke jobbes med det nå, kan vi ikke bekjempe dette problemet, og det verste er at disse guttene kan ta de samme valgene som foreldregenerasjonen, sier Ahmed.

Fakta: Juryens begrunnelse

Mona Ibrahim Ahmed har vært sentral i å sette negativ sosial kontroll på agendaen i Norge, et tema som få har klart å forstå hvordan man i praksis skal jobbe med.

Som 16-åring kom hun til Norge, hun har skrevet bok om å vokse opp som somalisk flyktning i Etiopia, og i 2018 var Ahmed med på å starte en kampanje for å bekjempe negativ sosial kontroll.

Juryen blir spesielt imponert av hvordan hun tar i bruk mange ulike plattformer og kreative formater for å nå ut med en komplisert tematikk, både i bokform, ved foredrag, på kulturscenen, ved organisasjonsarbeid, i kampanjer og som minoritetsrådgiver i Imdi på Fyllingsdalen videregående skole i Bergen.

Opprør

Hun har selv tatt den tøffe kampen, gjort opprør og tatt egne valg. Lett har det aldri vært.

– Å ta sine egne valg er en rett du har, påpeker Ahmed, og erkjenner at hun nok også er ganske sta som person.
– Jeg ville leve som en vanlig norsk ungdom, og det bestemte jeg meg for å gjøre, sier Ahmed, som dro på fester og hytteturer, fulgte sine egne interesser.

Som tenåring var hun i flere år en sentral figur i kunstprosjektet Fargespill, der barn og unge med ulik bakgrunn, historie og identitet står på en scene for å synge og danse sammen.

– Jeg har stått på de største scenene i Norge, og den reisen har gjort meg mer modig, og har gitt meg et fotfeste i dette landet, som er mitt hjem, forteller Ahmed.

Som troende muslim praktiserer hun islam på den måten som er rett for henne.

– Religionen skal ikke ta fra meg friheten min eller redusere livskvaliteten min. Og jeg bruker aldri hijab, sier Ahmed.

For et og et halvt år siden ble hun og samboeren Eirik foreldre til en liten gutt. Det påvirket også forholdet til egne foreldre.

– De elsker å være besteforeldre til min lille gutt, derfor har vi kommet nærmere hverandre den siste tiden, forteller hun.

Tøffe tak. Mona Ibrahim Ahmed har selv gjort opprør og tatt egne valg. Å ta sine egne valg er en rett du har, påpeker Ahmed.

Tøffe tak. Mona Ibrahim Ahmed har selv gjort opprør og tatt egne valg. Å ta sine egne valg er en rett du har, påpeker Ahmed.

Nei til «Skavlan»

I boken «Brev til Noreg» fra 2018 forteller Ibrahim selv, sammen med journalist Hilde Sandvik, om sin egen kamp for å bli fri, om å være somalier i Norge og om følelsen av å bli avvist da hun etter ti år i Norge ikke fikk innvilget søknaden om norsk statsborgerskap.

Sandvik legger ikke skjul på at hun er imponert over Ahmed, og beskriver 29-åringen som klartenkt, uredd, modig og med en stor tro på menneskets evne til å vokse og endre seg til det bedre.

– Hun har en klar og tydelig stemme og har brukt sin egen frigjøringskamp for å få andre fri. Det sitter i ryggraden til Mona, dette at «i Norge er jeg fri». Altså, jeg må bare si: «Mona for president!» Den kampen hun tar, er svært viktig i et bærekraftsperspektiv, sier Sandvik.

– I SNP jobber vi sammen med gutter, men det handler om hvordan vi alle forholder oss til våre omgivelser: søsken, venner eller som forelder. Vi støtter, men beskytter ikke. Den livsfilosofien sildrer ut i alt Mona foretar seg. Og så kan hun både være «nådeløs» og brutalt ærlig, og ikke minst veldig klar på egne prioriteringer. Et eksempel er da hun ble invitert til å være med på tv-programmet «Skavlan». Mona takket nei, hun ville heller prioritere internseminar i Imdi. Det er så typisk Mona!

Mona Ibrahim Ahmed er nominert til Ledestjerner 2021. Kom hit som 16-åring som somalisk flyktning, og har vært sentral i å sette negativ sosial kontroll på agendaen i Norge. –

Mona Ibrahim Ahmed er nominert til Ledestjerner 2021. Kom hit som 16-åring som somalisk flyktning, og har vært sentral i å sette negativ sosial kontroll på agendaen i Norge. –

Fakta: Ledestjerner 2021

D2 og Dagens Næringsliv presenterer gjennom 2021 30 under 30* som vil gjøre verden mer bærekraftig, gjennom gode ideer, handlekraft eller lederegenskaper.

Kåringen er basert på at leserne nominerer sine kandidater. Ut fra disse har en uavhengig jury, med utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål, kåret 30 ledestjerner.

D2 vil hver uke fremover presentere de 30 juryen har valgt ut. Til høsten vil juryen sammen med leserne kåre «Årets Ledestjerne». Les mer om juryen og kåringen på DN.no/ledestjerner2021.

Kåringen presenteres i samarbeid med Coop, Ikea, PwC, Ragn-Sells og NMBU.

*Kan fylle 30 i 2021

Hjertesaken

I mars i år var Mona Ibrahim Ahmed med på å lede Kulturtankens digitale årskonferanse for Den kulturelle skolesekken (DKS). Norges aller første kulturmelding for barn og unge ble lagt frem av kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja og kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby på konferansens siste dag. Et historisk øyeblikk, sier Ahmed.

– Dette er en hjertesak for meg, som var så oppslukt av det vi drev med i Fargespill. Vi må sørge for at barn og unge får like muligheter, uavhengig av hva foreldrene tjener eller hvor de bor, og jeg håper at denne kulturmeldingen vil sørge for det, legger hun til.

Hun vil fortsette å jobbe for å skape et litt mer åpent samfunn, der man ikke er redd for å stille spørsmål eller tale fritt.

– Vi er mange som jobber for å skape en bedre fremtid for oss og de som vokser opp nå, og dette er sosial bærekraft, sier hun.

– Det beste jeg kan gjøre er å løfte andres stemme, bidra til å endre noen gammeldagse holdninger. Men før man kan hjelpe andre, må man stå opp for seg selv.

Vi er mange som jobber for å skape en bedre fremtid for oss og de som vokser opp nå, og dette er sosial bærekraft

Mona Ibrahim Ahmed – minoritetsrådgiver

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner