Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Trommeslageren som vil gå foran

Tekst

Vil du få varsel hver gang Ida Wammer publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Jazztalentet Veslemøy Narvesen (23) slår på stortrommen for en mer klimavennlig musikkbransje.

Skinnhellig. Veslemøy Narvesen har trommet i stykker trommer på grunn av dårlig teknikk, men nå er teknikken så god at den får Audun Vinger til å gråte.

Skinnhellig. Veslemøy Narvesen har trommet i stykker trommer på grunn av dårlig teknikk, men nå er teknikken så god at den får Audun Vinger til å gråte.

– Noen må gå foran og vise at det er mulig å gjøre det sånn. Det er ganske sykt. At det er billigere å ta fly enn tog, sier Veslemøy Narvesen (23).

Den prisbelønnede trommeslageren, omtalt som en av våre «mest fremadstormende unge jazzmusikere», har tatt til orde for at artister har et ansvar i klimakrisen. Hun mener det må gjøres mer for å tilrettelegge for klimavennlig reising.

– Jeg har fått spørsmål fra arrangører om ikke jeg kan ta fly i stedet for tog, fordi det er så mye billigere. Og å stå i det, som en ung artist, og som enkeltmenneske, det er jo … ha-ha. Det må beslutningstagerne gjøre noe med.

Fakta: Veslemøy Narvesen

Født i 1997, fra Kristiansand.

Trommeslager og jazzmusiker, har studert ved Norges musikkhøgskole, går nå på jazzlinjen ved NTNU i Trondheim.

Fikk i 2020 Usbls jazztalent-pris, og fikk nylig Gramo-stipend på 150.000 kroner sammen med bandet Kongle Trio.

Tar til orde for bedre tilrettelegging av klimavennlige reiser, og mener musikkbransjen må ta sin del av ansvaret.

Bemerkelsesverdig

Vi møter henne i en dyp ølkjeller i Oslo. Her har hun ingen trommer foran seg, men hun trommer likevel. På bordet.

-Yrkesskade?

– Nå er det litt nerver, kanskje. Det har vært en skikkelig uke.

Nylig holdt Narvesen konsert på Victoria Nasjonal Jazzscene, for fullsatt sal. De seneste årene har hun spilt i bandene Kongle Trio og Mall Girl. Denne kvelden debuterte hun som komponist, låtskriver og bandleder. Hun beskriver selv konserten som «79 prosent», men fikk DNs musikkanmelder Audun Vinger til å gråte. Mer om det senere.

Veslemøy Narvesen vokste opp i Kristiansand, begynte å spille fiolin som seksåring, deretter piano og gitar. Trommene kom «sent», forteller hun. Hun var 15 da hun fikk sitt første el-trommesett, som raskt ble trommet i stykker «på grunn av dødsdårlig teknikk». Hun slo for hardt.

– Da fikk jeg et akustisk trommesett.

– Foreldre som gir trommesett til barna … de kan umulig elske seg selv?

– Ha-ha. Jeg har en mor som elsker musikk, hun lot meg faktisk få ha dette trommesettet på et gjesterom, der fikk jeg lov til å spille. Og jeg spilte drithøyt med en sånn Ipod-høyttaler. Det er jo litt rart at jeg fikk lov til det, men det ble jo verdt det, da. Nå er det jo livet mitt.

Hun hadde sine første gigs i kirken.

– Jeg er ikke religiøs, men ja, du vet … Sørlandet.

– Hvordan føltes det å tromme løs i Guds hus?

– Det var veldig nice. Det var jo pleksiglass rundt, da. Jeg husker at jeg av og til fikk lov til å vikariere for en som var dritgod, så da tenkte jeg at jeg må lære dette dritbra. Jeg må få inn teknikken.

Og teknikken ble bra, den. To dager etter konserten på Victoria Nasjonale Jazzscene kunne man lese følgende på nettstedet Jazzinorge.no, signert Audun Vinger:

«Cirka midtveis i konserten merket vi trommeslageren Narvesen også, det var noen små vakre cymbalslag hun gjorde som var nok til at jeg rett og slett begynte å gråte – noe som patetisk nok skulle inntreffe flere ganger senere i konserten. Hvordan kan noe enkelt trommespill være så følsomt og fortellende? Det er bemerkelsesverdig.»

Fakta: Juryens begrunnelse

Det begynner å bli lenge siden man kunne si «kvinnelig artist» eller «jenteband» uten å bli arrestert. Men det er en glede å se en ung kvinne markere seg som et stort talent som jazztrommeslager – en trommestol som stort sett har vært besatt av menn.

Jazzen handler om å finne nye veier mellom de faste strukturene. Slik sett får Narvesens engasjement for klima og miljø en fascinerende symbolsk ramme. I en festivalbransje fullstendig basert på flyreiser, må du ha mot og teft for å sette i gang en debatt om flyskam. Hun har markert seg som en tydelig stemme i musikkbransjenes møte med bærekraftsmålene.

I musikkhistorien har de nye ideene og formatene alltid kommet nedenfra, fra yngre stemmer og miljøer. Derfor har unge artister stor påvirkning her, kanskje mer enn i noen annen bransje. Narvesen viser at du kan bruke ditt talent og din rolle i en bransje til å ta et standpunkt, og det setter juryen pris på.

Krisekreativ

I fjor fikk Narvesen Usbls jazztalent-pris 2020, i begrunnelsen nevnes det blant annet at hun har en «musikalitet helt utenom det vanlige». Utmerkelsen ga henne et stipend på 30.000 kroner, og en invitasjon til å spille på årets utgave av Oslo Jazzfestival.

Men konserten i midten av august var ikke bare et resultat av prisen. Midtveis i konserten sa Narvesen at prosjektet, som har navnet «We Don’t Imagine Anymore», også sprang ut fra en kreativ krise. Eller bare en krise.

– Jeg var nok ganske deprimert, for å si det rett ut. Da jeg gikk på NMH, slet jeg med å finne meg selv i musikken. Det er liksom musikk som har vært det viktigste for meg, det er det som gir meg den største følelsen.

– Og når jeg følte mindre og mindre av det, så var det som om musikken forsvant litt for meg. Jeg klarte ikke å finne den gleden, den som var grunnfeste i alt. Det føltes naturlig å prøve å si noe om det, da.

Og det ble … følsomt og fortellende.

Etter konserten ble hun omtalt som en slags arvtager etter jazzlegendene Per Oddvar Johansen og Jon Christensen, som viser at musikk ikke er en kjønnet greie. Likevel er det flere som insisterer på å kalle henne en «kvinnelig trommis». På spørsmål om hva hun synes om det, svarer hun:

– Jeg er veldig revet i dette spørsmålet. Det er jo dette med forbilder, som er så utrolig viktig. For meg har Anja Lauvdal og Hanna Paulsberg vært ekstremt viktige, som begge har gjort ting som er så tydelig at det ikke har noe med et feminint uttrykk å gjøre. De viser at jeg kan gjøre den musikken her, og være banebrytende.

– Men jeg håper jo at jeg en gang bare er en trommis.

Kom igjen. Det viktigste man kan gjøre som enkeltmenneske i klimakrisen, er ifølge Narvesen å begynne å ta valg. Slik kan flere se at det går an, og henge seg på.

Kom igjen. Det viktigste man kan gjøre som enkeltmenneske i klimakrisen, er ifølge Narvesen å begynne å ta valg. Slik kan flere se at det går an, og henge seg på.

Valg

Sammen Liv Andrea Hauge og Øystein Skjelstad Østensen i Kongle Trio, ble Narvesen i fjor kåret til årets unge jazzmusikere. Prisen, som blant annet inkluderer et Gramo-stipend på 150.000 kroner, ble delt ut ett år på etterskudd.

I likhet med Mall Girl, ble bandet dannet da hun studerte utøvende jazz på Norges musikkhøgskole (NMH). På NMHs facebookside ligger det en lavoppløselig video fra 2019, med overskriften: «Hvilket ansvar har musikklivet i klimakrisen?» I panelet sitter blant andre Veslemøy Narvesen, og hun griper ordet når spørsmålet stilles:

– Noe av det viktigste nå, er å begynne å ta valg, sånn at flere kan se at det går an, og henge seg på. At vi blir flere, og flere, og flere. Da blir det større enn oss, det tror jeg er det aller viktigste, sier hun.

Det er lenge siden. Narvesen krymper seg litt når hun får vite om videoens eksistens. Men hun står for det hun sa.

Fakta: Ledestjerner 2021

D2 og Dagens Næringsliv presenterer gjennom 2021 30 under 30* som vil gjøre verden mer bærekraftig, gjennom gode ideer, handlekraft eller lederegenskaper.

Kåringen er basert på at leserne nominerer sine kandidater. Ut fra disse har en uavhengig jury, med utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål, kåret 30 ledestjerner.

D2 vil hver uke fremover presentere de 30 juryen har valgt ut. Til høsten vil juryen sammen med leserne kåre «Årets Ledestjerne». Les mer om juryen og kåringen på DN.no/ledestjerner2021.

Kåringen presenteres i samarbeid med Coop, Ikea, PwC, Ragn-Sells og NMBU.

*Kan fylle 30 i 2021

Alarmklokkene

Live-konserter er i gang igjen, og en musikers liv er igjen en skvis mellom reiser – og lesing av rapporter som forteller at denne reisingen ikke bør brenne av store mengder karbon høyt til værs.

Alarmklokkene er øredøvende og bevisene er uomtvistelige, sa FNs generalsekretær António Guterres da han la frem rapporten fra FNs klimapanel (IPCC): Klimautslippene fra forbrenning av fossile brensler og avskoging kveler planeten. En undersøkelse gjennomført av Norsk koronamonitor fra Opinion viser at nær halvparten av alle under 30 år er positive til at klimatiltakene må være like strenge som koronatiltakene.

Narvesen er enig.

– Det er jævlig vanskelig å ta sånne valg som enkeltmenneske. Noen må trå til og si hva man ikke skal, og så kommer folk til å følge det. Det er bare så enkelt som det. Eller, det er ikke så enkelt som det – men det er så kjipt at det går andre veien, at det blir mindre togtilbud.

Nå bor Veslemøy Narvesen i Trondheim, og vet litt av hvert om det å ta tog. Og buss for tog. Og det går an.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Informasjonskapsler og personvern

Dagens Næringsliv er ansvarlig for dataene du oppgir og dataene vi samler om dine besøk på DN.no. Vi bruker informasjonskapsler og dine data til å analysere og forbedre tjenestene, og til å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner