Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Den ukjente kvinnen bak Dior

Tekst

Vil du få varsel hver gang Ingvild Paulsen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Hun inspirerte Christian Diors gjennombruddskolleksjon og parfymen Miss Dior. Nå kommer boken om motstandskvinnen og krigshelten Catherine Dior, designerens lillesøster.

Søsken og bestevenner. Christian og Catherine Dior bodde sammen i Paris. Han ble en av verdens mest kjente designere. Hun ble glemt av offentligheten.

Søsken og bestevenner. Christian og Catherine Dior bodde sammen i Paris. Han ble en av verdens mest kjente designere. Hun ble glemt av offentligheten.

– Jeg var sjokkert. Hvorfor hadde jeg aldri hørt om henne?

Britiske Justine Picardie (60) har levd hele sitt yrkesliv i glansede motemagasiner. Hun var sjefredaktør i Harper's Bazaar, har skrevet kritikerrost biografi om Coco Chanel og når hun foreslår at V&A museet lager en utstilling om Christian Dior, gjør de det.

Men her hadde hun oppdaget et uskrevet kapittel i motehistorien.

– Christian Dior er en legende. Hans «New Look»-kolleksjon, som kom like etter annen verdenskrig, symboliserte håp, eleganse, femininitet og luksus. Mens han søster, som var den kvinnen han elsket høyest, er helt ukjent. Hun fortjener virkelig å bli husket, sier Picardie fra hjemmekontoret i Norfolk.

– Catherine var motstandskvinne, ble torturert og sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Hun var krigshelt, men ble, som mange kvinner i den franske motstandsbevegelsen, glemt av ettertiden.

Nå har Picardie skrevet boken «Miss Dior: A Story of Courage and Couture».

I høst havnet den på Sunday Times bestselgerliste, og utgis nå i Frankrike og USA.

Fakta: «Miss Dior: A Story of Courage and Couture»

Bok om kvinnen bak Christian Dior, skrevet av Justine Picardie.

448 sider, Farrar, Straus and Giroux, 2021.

Duft av roser

Året var 1947. I en salong i Paris var en hel liter Miss Dior-parfyme sprayet ut i luften. Rommet var fylt med blomster, og modellene viste Diors første kolleksjon. Her var avrundede skuldre, innsnørte liv og skjørtene var vide, som på ballkjoler. Krigens tunge dager med uniformer, rasjonering og frykt skulle glemmes.

Stilen fikk navnet «New Look».

– Blant publikum satt Catherine Dior. Miss Dior-parfymen, med duft av rose og liljekonvall, var inspirert av henne. Og kolleksjonen het egentlig ikke «New Look», men «Corolle»: blomstens kronblader. Dior tenkte på blomster. Det var noe han og søsteren hadde til felles.

Da de vokste opp, i et flott hus på en granittklippe i byen Granville i Normandie, var morens rosehage et fristed, og de lærte å dyrke blomster.

De bodde også sammen i Paris, der Christian tegnet moteskisser for designere mens Catherine solgte hansker.

– Catherine ble involvert i motstandsbevegelsen da hun kjøpte en radio for å lytte til ulovlige sendinger fra London. Hun arbeidet for et nettverk som het F2. Først sør i Frankrike, så fra Christians leilighet i Paris. Hun ble arrestert sommeren 1944, sier Picardie.

Spor

Christian Dior prøvde desperat å få Catherine ut av nazistenes fangenskap. Hun var borte i nesten ett år. Det var han som møtte søsteren på stasjonen i 1945. Hun hadde overlevd Ravensbrück, en leir som skulle dehumanisere og knuse.

Han kjente henne ikke igjen. Hodet var barbert, hun var utsultet, greide ikke å spise festmiddagen han hadde laget i stand.

– Etter krigen ville mange glemme marerittet og se fremover. Mange i motstandsbevegelsen ble glemt. Og Catherine var traumatisert. Men hun fant veien tilbake til livet via blomstene. Hun drev som blomsterhandler i Paris og dyrket også roser som ble brukt i parfymen Miss Dior.

Å skrive hennes historie var litt som å følge et spor av roser, forteller Picardie.

– Selv i Ravensbrück, i november, fant jeg roser. Motstandskvinnene som overlevde, har anlagt en rosehage der. Hardføre roser, som kan gro selv i barskt klima. De symboliserer håp og fornyelse midt i alt det grusomme.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Dine data på DN

DN er en del av NHST Media Group AS, som nå er ansvarlig for håndtering av dine data på DN. Vi bruker informasjonskapsler og dine opplysninger for å gi deg en sikker og god brukeropplevelse. Vi analyserer bruk for å kunne forbedre NHSTs tjenester, og for å tilpasse annonser og deler av innholdet du ser og bruker. Dersom du er innlogget, kan du endre dine innstillinger for personvern.

Les mer Ok, jeg skjønner