<p>Klubbkulturell. Elektronikaartist Bjørn Torske har vært en sentral del av klubbmiljøet i Bergen.</p>

Klubbkulturell. Elektronikaartist Bjørn Torske har vært en sentral del av klubbmiljøet i Bergen.

– En gullalder for klubbene i Norge

Tekst

Vil du få varsel hver gang Karima Furuseth publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Norsk klubbhistorie får sitt første oppslagsverk.

Hadde man fortalt festglade bergensere i 1990 at en produsent ved navn Kygo 30 år senere skulle tjene en kvart milliard på å fremføre elektronisk musikk, ville nok mange rynket på nesen: Da housemusikken kom til Norge, var det som en subkulturell motvekt til kommersielle interesser.

– Housemusikken ble ansett for å være avantgarde og banebrytende på den tiden, sier forfatter Anders Gogstad (51), som har skrevet boken «Klubbkultur – fortellingen om da house, techno og ravekulturen kom til Norge» – den til nå mest omfattende fortellingen om norsk elektronisk musikk og Norges 30 år lange klubbhistorie.

<p>Rave to the grave. Hyperstate er norgeshistoriens største rave. Da det ble arrangert for første gang i 1995, kjøpte over 7000 nordmenn billett for å danse til 90-tallsheltene i The Prodigy og The Chemical Brothers. Her fra Oslo Spektrum i år 2000, da blant annet DJ Stigma spilte.</p>

Rave to the grave. Hyperstate er norgeshistoriens største rave. Da det ble arrangert for første gang i 1995, kjøpte over 7000 nordmenn billett for å danse til 90-tallsheltene i The Prodigy og The Chemical Brothers. Her fra Oslo Spektrum i år 2000, da blant annet DJ Stigma spilte.

Importert bølge

På tidlig 90-tall hadde den ecstasy-befengte festbølgen «the second summer of love» smittet nordmenn, som importerte musikalske ideer og idealer fra Manchester, Belgia, Detroit og Chicago med håp om at ravekulturen også skulle eksplodere på norsk grunn.

Selv har Gogstad vært en sentral del av Bergens undergrunn i over 30 år, og er en av dem som har saumfart byen etter tomme lokaler for å arrangere illegale housepartyer. Gogstad mener ravets inntog demokratiserte dansegulvet.

Fakta: «Klubbkultur – fortellingen om da house, techno og ravekulturen kom til Norge»

Bok om norsk klubbkultur

Ført i pennen av Anders C. Gogstad.

Utgis av Kontur Forlag.

– For å parafrasere Per Martinsen alias Mental Overdrive, så handlet housekulturen om at publikum var med på å styre hvordan partyet skulle utviklet seg.

Hyperstate

Annie, Erot, Todd Terje, Prins Thomas, Lindstrøm og Röyksopp: I boken skriver Gogstad om norsk elektronisk musikks nå verdenskjente persongalleri, men også om modernismens innflytelse, ravekulturens opphav, musikkutstyr, rusmidler og byutvikling.

– Jeg ville vise klubbkulturen i et bredere perspektiv, med kunstfaglige og sosiokulturelle øyne, for å se klubbkulturen som et samfunnsfenomen, forteller Gogstad.

I dag er klubbmusikk en hjørnestein i mange popkulturelle uttrykk, og på verdensbasis en industri som genererer enorme summer. Inntjeningspotensialet til dunk-dunk-musikken ble øynet tidlig. Mellom 1995 og 2000 ble ravet Hyperstate arrangert, norgeshistoriens største mønstring for puselegger og glowsticks.

– Denne perioden kan trolig tilskrives en gullalder for klubbene i Norge, sier Gogstad.

– Men jeg dro aldri på Hyperstate selv. Det angrer jeg litt på i dag.

*

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk