Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Slow fashion. Moteskaper Kjetil Aas har alltid strebet etter å lage tidløs og holdbar design. Nå har han sluttet med kolleksjoner, og lanserer i stedet enkeltstående plagg.

Slow fashion. Moteskaper Kjetil Aas har alltid strebet etter å lage tidløs og holdbar design. Nå har han sluttet med kolleksjoner, og lanserer i stedet enkeltstående plagg.

Han hoppet av motebransjens sesongkarusell

Tekst

Vil du få varsel hver gang Kamilla Rønnestad publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto

Klesdesigner Kjetil Aas gjør suksess med å jobbe langsomt.

Solen skinner over Strøget, Danmarks travleste handlegate. Københavnske shoppere kjemper seg fra butikk til butikk, i slalåm mellom gateselgere, levende statuer og svimeslåtte turister. Et ungt kjærestepar glefser til hverandre mens de navigerer forbi en gjeng kaklende damer med hendene fulle av poser.

Men bare noen meter unna, i parallellgaten Lille Kirkestræde, går folk litt saktere. Her er pulsen roligere.

– Jeg hadde aldri trodd det var mulig å finne et så koselig lokalmiljø i et område som dette, sier den norske klesdesigneren Kjetil Aas (39), som åpnet butikk i en gammel slakterforretning her i fjor.

Fakta: Sur le chemin

Københavnbasert klesmerke

Drevet av den norske designeren Kjetil Aas, med Ed Renner og Lene Renner som økonomiske partnere.

Lanserer sporadiske enkeltplagg som en motvekt til fast fashion.

Ligger i Lille Kirkestræde 3 i København.

sur-le-chemin.com

Han ble så forelsket i det slitte – men vakre – lokalet at han lot veggene være akkurat som de var. De hvite veggflisene har en god porsjon patina, og står i subtil kontrast til den moderne innredningen: to store glassmontre. I dem henger to meter med klær, en for menn, en for kvinner. Lyseblå denimskjorter, beige chinos, lette og finstrikkede ullgensere. Aas tar frem en hvit bomullsskjorte og kjenner på stoffet.

– Jeg har en forkjærlighet for klær som er klær, og har aldri hatt noe behov for å utfordre den hvite skjorten. Jeg vil heller finpusse den.

Sakte suksess

Halvannet tiår i Danmark har gravd seg inn i språket hans, men enkelte ord er fortsatt kav rogalandske. Him – hjem – er Jøsenfjorden, en liten bygd med 120 innbyggere et stykke utenfor Stavanger, men ved milleniumskiftet flyttet Aas til Danmark for å gå på Designskolen i Kolding. Etter studiene dro han videre til København, hvor han designet for klesmerker som Won Hundred, Matinique og Norse Projects. Tanken på å starte eget merke streifet ham sjelden, men da muligheten dukket opp, grep han den, og grunnla Armoire Officielle i 2012.

Begge kjønn. Armoire Offisielle startet som et rent herremerke, men Aas designer i dag for begge kjønn. Han tegner dog herreplaggene først, og baserer kvinneklærne på dem.

Begge kjønn. Armoire Offisielle startet som et rent herremerke, men Aas designer i dag for begge kjønn. Han tegner dog herreplaggene først, og baserer kvinneklærne på dem.

Uten at fedrelandet har bitt seg videre merke i det, har Aas bygget opp en stille suksess i Danmark. Både danske og internasjonale butikker har omfavnet kolleksjonene hans, med nøytrale fargepaletter, diskrete silhuetter og nøye utvalgte stoffer. I 2015 ble Aas nominert til prestisjetunge Woolmark Prize, og i forbindelse med Designskolens 50-årsjubileum tidligere i år ble han hyllet for å ha skapt et av de tydeligste danske merkene innen såkalt slow fashion, mer bærekraftig mote.

Men så kom plutselig beskjeden om at Armoire Officielle tok en pause. Begge de planlagte 2017-kolleksjonene ble trukket. Årsaken var økonomiske utfordringer – men det som startet som en uventet bremsekloss, viste seg å bli en kjærkommen tenkepause.

– Å stoppe opp ga meg plutselig veldig mye tid til å tenke – hva er det egentlig jeg vil med dette? Det endte med at jeg fant tilbake til det som har vært grunnverdiene mine hele tiden: langsomhet og fokus på enkeltprodukter.

Veien videre

I disse dager gjenoppstår Aas’ klesmerke med samme estetikk som før, men med nye økonomiske partnere, ny strategi og nytt navn: Sur le chemin, fransk for «på vei».

– Navnet symboliserer arbeidsmetoden vår. I stedet for å jobbe fra kolleksjon til kolleksjon, hoppe fra det ene til det andre, vil vi jobbe sakte, men sikkert, på vei mot noe bedre.

Aas mener alvor når han snakker om langsomhet. Sur le chemin får en helt ny produksjonsmodell, antall årlige kolleksjoner er redusert fra to til null. I stedet slippes enkeltstående plagg når de er klare, og dersom de begynner å bli utsolgt fra lageret, kan Aas produsere flere.

– Som klesdesigner blir man del av et fastlåst system, hvor det forventes at du stiller på messene, at du leverer kolleksjoner på et gitt tidspunkt, og at kolleksjonene har en viss størrelse. Det gjør at man tvinges til å gå på akkord med idealene sine – og det vil vi bevege oss vekk fra. Vi tar makten tilbake.

Økonomisk bærekraft

Å lansere sporadiske enkeltprodukter er et kompromissløst valg som krever samarbeidsvilje fra både butikker og produsenter.

– Den største utfordringen vår er at vi er små, og får vanskeligheter med å leve opp til minimumskravene fra fabrikkene. Men fordi vi ikke produserer sesongkolleksjoner lenger, og ikke er avhengige av å levere samtidig som alle andre, er det en fordel at vi kan legge produksjonen til stille perioder, sier Aas.

Sur le chemin. Den minimalistiske innredningen forteller lite om slakterforretningen som holdt til i butikklokalet før, men Aas har beholdt veggflisene.

Sur le chemin. Den minimalistiske innredningen forteller lite om slakterforretningen som holdt til i butikklokalet før, men Aas har beholdt veggflisene.

– Vi er fullt klar over at vi tar en sjanse, men vi tror det kan lykkes. Vi har dessuten en sterk tro på at det må skje fundamentale endringer i strukturen bransjen har nå, og dette kan være et skritt i riktig retning.

Vi er fullt klar over at vi tar en sjanse, men vi tror det kan lykkes

Kjetil Aas – klesdesigner

Aas tror dessuten at omstruktureringen vil gjøre bedriften mer økonomisk bærekraftig.

– En av de største utfordringene for små designere er den økonomiske usikkerheten som oppstår når man produserer en kolleksjon. Men når vi nå selv bestemmer hvilke produkter vi lanserer og når, kontrollerer vi vår egen cash flow på en helt annen måte. Veksten blir mer organisk, fordi vi styrer økonomien fra produkt til produkt.

Favorittfortellinger

Aas er fascinert av favoritter. På et møte med de to nye samarbeidspartnerne sine, ekteparet Ed og Lene Renner, oppdaget han at de hadde en felles favoritt: Nesten hver eneste sommerdag de siste årene har alle tre gått med espadriller, disse tøyskoene med såler av flettet tauverk. Aas bestemte seg for å designe en egen espadrille, og denne blir førstemann ut i Sur le chemins satsing på favoritter. Gjennom samtaler med utvalgte personer – venner, kunstnere, personligheter med særegen stil – vil Aas finne frem til deres favorittplagg. En genser de har brukt i årevis, kanskje, en gammel jakke de har mistet, noe de har arvet fra mormor.

Scrap book. Aas unngår trendkata­­lo­ger. I stedet ­henter han inspirasjon fra klassiske snitt – og fra andre folks favorittplagg.  

Scrap book. Aas unngår trendkata­­lo­ger. I stedet ­henter han inspirasjon fra klassiske snitt – og fra andre folks favorittplagg.  

– Jeg vil prøve å forstå hva som gjør dette til favorittplagget deres. Er det materialet? Fargen? Snittet? Minnene? Med utgangspunkt i det skal jeg gjenskape plagget. Ønsket mitt er å finne tilbake til det personlige forholdet til klær. Klær har alltid vært tett knyttet til identitet, men i dagens moteindustri har mye av det originale og identitetsskapende forsvunnet til fordel for masseproduksjon og -forbruk.

Jeg vil prøve å forstå hva som gjør dette til favorittplagget deres. Er det materialet? Fargen? Snittet? Minnene? Med utgangspunkt i det skal jeg gjenskape plagget

Kjetil Aas – klesdesigner

Slitt skjønnhet

Når man kjøper et av Aas' favorittplagg, kommer historien om plagget med på kjøpet – en indirekte oppfordring til at kundene skal tenke mer over hva og hvorfor de kjøper.

– Et plaggs levetid har stor betydning i miljøregnskapet, og jeg håper denne typen historiefortelling kan bidra til at folk knytter seg til produktet på en annen måte enn de ellers ville gjort, og at de dermed tar vare på det i lengre tid.

I tillegg til favoritter skal Aas også fortsette å lage såkalte essentials: de klassiske, enkle plaggene som er tidløse hverdagshelter i klesskapet. Han vil at klærne skal være relevante på tvers av mote og sesonger, og at de skal kunne brukes i mange, mange år.

– Bruk og slitasje har verdi og historie i seg selv, og jeg elsker materialer som slites på en vakker måte når man bruker dem. Når du finner en cordfløyelsbukse fra 70-tallet i en bruktbutikk, er den ofte utrolig slitt, på en utrolig fin måte, sier han.

– Det er sånne klær jeg vil lage. Plagg som er i så god kvalitet at man kan tillate seg å la dem bli skikkelig slitt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.