Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Gullduo. Lasse Kjus og Kjetil André Aamodt var blant dem som løftet den norske alpinsporten til nye høyder på 1990-tallet. Her fra alpin-VM i japanske Morioka i 1993, hvor Kjus tok gullet og Aamodt sølvet.

Gullduo. Lasse Kjus og Kjetil André Aamodt var blant dem som løftet den norske alpinsporten til nye høyder på 1990-tallet. Her fra alpin-VM i japanske Morioka i 1993, hvor Kjus tok gullet og Aamodt sølvet.

– I Norge etablerte man allerede på 80-tallet alpint som en lagsport

Tekst

Vil du få varsel hver gang Ola Vikås publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Boken «Født med slalåmski på beina» undersøker hvordan Norge ble en alpinstormakt.

– Å kaste seg utfor bakkene i Kitzbühel i 130 kilometer i timen er ekstremt. Det er som å kjøre over fartsgrensen på motorveien, mens karosseriet, hjulene og støtdemperne forsvinner. Alpinutøvere må kombinere fandenivoldskhet med smartness – noe annet er livsfarlig, sier Fabian Woxholth (31).

I tenårene var Woxholth og skrivemakker Preben Gløersen (32) lagkamerater i alpingruppen til Idrettslaget Heming. Begge har lagt alpinkarrieren på hyllen, men interessen for sporten har aldri avtatt. Duoen står bak boken «Født med slalåmski på beina», som langt på vei er det mest omfattende verket om alpinsportens historie i Norge.

Fakta: «Født med slalåmski på beina»

Boken om norsk alpint – fra Sondre Norheim til Aksel Lund Svindal

Skrevet av Fabian Woxholth og Preben Gløersen.

Utgitt av Forlaget Lille Måne.
290 sider.

– De eneste generelle bøkene om alpint vi har kommet over, ble begge utgitt i 1993, altså før dette sammenhengende eventyret startet. Mange har prøvd å forklare suksessen med begreper som «lagkultur» og «prestasjonskultur». Vi ville finne ut hva som lå bak disse begrepene, forteller Woxholth.

Lagsport

Forfatterne har viet kapitler til å trekke de lange linjene – fra Sondre Norheim, Stein Eriksens amerikanske eventyr og helt frem til i dag. Over 70 kilder er blitt intervjuet til en historie som rommer både foregangsmenn, uår, ildsjelene med motorsag og fremveksten av en særegen lagkultur som har gjort Norge til en av verdens fremste alpinnasjoner.

– Da vi intervjuet den østerrikske alpinisten Marcel Hirscher, ga han oss rene ord for pengene. Han mente det norske alpinlandslaget er det eneste alpinlandslaget i verden som fremstår som et lag. I Norge etablerte man allerede på 80-tallet alpint som en lagsport, bortsett fra sekundene man befinner seg mellom start og mål, sier Woxholth.

Nye muligheter

Aksel Lund Svindal la opp på begynnelsen av året. Under verdenscupåpningen i Sölden i oktober, havnet Henrik Kristoffersen på en skuffende 16.-plass. Så, ut av intet, suste 19-åringen Lucas Pinheiro Braathen inn til en overraskende sjetteplass.

– Det er en brytningstid nå. Noen legger opp, andre kommer til, og det kan finnes muligheter i det. Så lenge alle er bevisste på lagkulturen og verdiene som ligger der, er i alle fall ikke jeg bekymret – bare veldig spent.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.