Mor og barn. I «Lise Lotte Hermann halshuggen» fra 1938 både forteller Ryggen en dramatisk beretning fra samtiden og knytter an til århundrelange kunsthistoriske tradisjoner. Foto: Anders Sundet Solberg / Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum
Hannah Ryggen; fra primitiv og bondsk, til kunstnerisk og feministisk pioner
I Marit Paasches nye bok om Hannah Ryggen (1894–1970) fremstår kunstneren ikke lenger som en primitiv hulder, men som det forbildet for en ny generasjon kunstarbeidere hun er blitt.
Hannah Ryggens måte å skape sine formidable tepper på hadde «likhet med den en kan se i barns og ville folks kunst», mente kunsthistorikeren Albert Steen så sent som i 1986. Han la til at hun «hadde det i blodet, kanskje en arv fra bondekvinnene der nede på de skånske slettene».
Slike
