En enslig mann med ryggen til. En mann og en kvinne ved siden av hverandre. En kelner bak bardisken de alle tre sitter ved. Scenen er skarpt opplyst, men i gaten utenfor er det ingen som ser inn gjennom de store glassvinduene – intet annet publikum enn maleriets betraktere.
Olivia Laing var ensom og fant trøst i kunsten. I en ny, sympatisk bok skriver hun om bildene og livene hun oppdaget.