Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Emo om Skram

Tekst

Vil du få varsel hver gang Susanne Hedemann Hiorth publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Merete Morken Andersens ferske bok om Amalie Skram og hennes tid følger ulike personer gjennom montasjer og uortodokse grep. Hva vinner biografien på å bestå av kryssklipp?

Amalie Skram og samtiden. Merete Morken Andersen har jobbet ti år med Amalie Skram som støtte på nok sentrale forfattere og kunstnere til at livshistorien hennes også er en komprimert kunst- og litteraturhistorie.

Amalie Skram og samtiden. Merete Morken Andersen har jobbet ti år med Amalie Skram som støtte på nok sentrale forfattere og kunstnere til at livshistorien hennes også er en komprimert kunst- og litteraturhistorie.

Forfatteren Amalie Skram (1846–1905) regnes nærmest som en av gutta bak det moderne gjennombruddet her i Norden, eller som Merete Morken Andersen skriver i sin ferske bok: «På forbløffende kort tid skapte en ganske liten gruppe mennesker en stor forandring i måten verden ble forstått og uttrykt på. I hvert fall for dem selv».

Skram skrev romaner som ikke skydde mørket om alskens erfaring, som hun også hadde selv, fra og med oppveksten i Bergen, livet til sjøs med kaptein Müller, via Kristiania og til København der hennes andre ektemann og litterære sparringpartner, danske Erik Skram holdt til. Her møter vi Amalie Skram i en åpningsscene, godt voksen på en huske i Tivoli, sensommeren 1889. Hun var en «villunge», skriver både ektemann Erik og forfatter Morken Andersen, flyktig som en salamander (ifølge en venninne). Her er faren for å fremstille kunstneren som ustrategisk barn, men heldigvis får ektemannen presisere i et brev fra 1888: «Men du er jo dog også Kvinde og både klog og genial.»

Fakta: Bok

Merete Morken Andersen

«Blodet i årene. Amalie Skram og hennes tid.

– En biografisk collage»

575 s. Spartacus

Sammenstøt

Fra tidligere finnes Liv Køltzows biografi «Den unge Amalie Skram» (1992) og Janet Gartons «Amalie: Et forfatterliv» (2011). Morken Andersens bok har to undertitler: «Amalie Skram og hennes tid» og «En biografisk collage», og er inndelt i fem tematiske deler: Frihet, slekt, kjærlighet, galskap og død. Morken Andersen beskriver i en henvendelse til leseren at hun vil se Skram i lys av relasjonene og tiden, og sammenhenger som forelskelse og forandring. Biljardbordet blir metafor: «Kulene er Amalie og hennes krets. Kanten rundt biljardbordet utgjør grensene for mulighetsrommet».

I lys av dette fletter Morken Andersen sammen scener fra Amalie Skrams liv med en rekke andres. Her er Kristiania-bohemen ved Oda og Christian Krohg og Hans Jæger, besøk hos Bjørnstjerne Bjørnson, forbindelser til Edvard Munch, men også europeiske malere som Paul Gauguin og Vincent van Gogh. Særlig interessant er det å lese om de mer ukjente, som Amalies bror Ludvig, eller den svenske forfatteren Victoria Benedictsson, som var forelsket i Georg Brandes, men fikk sin roman avskrevet som «dameroman». I «Slekt» går vi inn i forfedres, Amalies og sentrale personers barndomsminner, inkludert Nietzsche og til slutt, traumene til selveste Sigmund Freud. Et annet spor er sammenstillingen av hendelser i Amalie Skrams (og andres) liv og verk: Kjærlighetslivet med romaner som «Constance Ring», «Lucie», «Fru Inés» og «Forraadt», innleggelsene på Gaustad og i København og «Professor Hieronimus» og «På Sct. Jørgen» og ikke minst: familielivet, mørket og Skrams hovedverk «Hellemyrsfolket».

Alternativt

Begrensningen ved flettverk-formatet er at det i for liten grad forfølger og diskuterer de innledende hypotesene eksplisitt. Man ser veier krysses, som et brev Amalie Skram skriver til Oda Krohg, eller møtet med en vrang Camilla Collett, men jeg savner en tydeligere plassering av hendelsene og de litterære verkene i den historiske konteksten, fra en gjennomgående fortellerstemme. Forfatteren har i stedet samlet diverse opplysninger på en tidslinje på nettstedet www.tidsånd.no, men kunne trukket enda flere linjer etter ti års jobb. De avsluttende betraktningene er mer psykologiserende enn mytekritiske «Og Amalie; all frykten, alle følelsene og alle handlingene som vi uten å vite det overtar fra tidligere generasjoner – jeg tror det må være dette som holder den mørke virvelen i bevegelse fra generasjon til generasjon for Hellemyrsfolket. Og i din egen slekt.» Et interessant tema her er forfatteren Skrams søken etter allierte menn.

Morken Andersen har bakgrunn også som forlagsredaktør og forfatter av den kreative norske «Skriveboka». «Blodet i årene» er også en bok som forsyner seg godt i verktøykassen. Det åpner for leken utprøvning, som at Morken Andersen har gjenskapt en fotoserie av Skram og datteren, og prøvd å gå i hennes klesdrakt. På sitt beste gir konkrete scener og brev en nærhet til Skram og hennes folk som gjør tidsbildet og portrettene levende.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.