Hvor går grensen mellom ektefølt realisme fra et ignorert samfunnslag og grotesk proletarporno for den romanlesende skravleklassen? Etter endt lesning av den andre boken i Tue-trilogien mener jeg svaret befinner seg ganske nøyaktig ved danske Thomas Korsgaard (28), hvis bejublede romaner løst basert på hans egen fattigslige bygdeoppvekst noe paradoksalt presterer å være begge deler samtidig.
Thomas Korsgaard skriver uten skrupler basert på egne erfaringer, men skruppelløsheten bikker iblant over i forakt.
Både ektefølt realisme og grotesk proletarporno
Hardt og skittent, med blaff av sårhet, om fattigslig oppvekst fra den danske sensasjonsforfatteren Thomas Korsgaard.