Denne høsten vender pop- og soulikonet Diana Ross tilbake med «Thank You», hennes første studioalbum siden «I Love You» (2006). Den er produsert av vår tids største popprodusent Jack Antonoff (Taylor Swift, Lana Del Rey) og den meritterte voksensoul-produsenten Troy Miller. Jeg blir kjempeglad av tittelkuttet, men den totale mangelen på en konkret kunstnerisk idé, slik hennes tidligere produsenter ofte har hatt, samt mange dvaske poplåter, gjør dette til en mindre vellykket affære.
Bruno Mars og Anderson Paak lager retrosoul som også er relevant i samtiden. Det gjør ikke Diana Ross.