Det er kanskje i overkant fiffig, men å lage en eksperimentell jazz-coverplate av Destiny’s Child-låter er rett og slett en knakende god og temmelig logisk idé. Jazzen har uansett alltid hatt for vane å kna popmateriale og improvisere rundt det, fra de utallige standardlåtene i «The Great American Songbook» via The Beatles-katalogen og Miles Davis' suverene åttitallstolkninger av Michael Jacksons «Human
Rundt tusenårsskiftet endret nyskapende amerikanske r&b-artister popmusikken for alltid.