For tre måneder siden omtalte jeg en 752 sider lang analyse om Bob Dylans sangverk, skrevet av professor emeritus Erling Aadland. Det er lett å innbille seg at dette var mer enn nok med bokstaver om denne eldre herren i årets bokhøst. Men så sitter man her plutselig med ytterligere tre bøker, og igjen står Dylan i sentrum av begivenhetene. Og ikke bare fordi han nettopp ble tatt i en lei skandale, der det viste seg at hans «håndskrevne» autografer i egne kostbare bøker var signert med hjelp av en autopenn.
Men