Et skikkelig faretegn med tanke på min samtidsrelevans som lytter, er at jeg fortsatt elsker å høre på musikkfiler der hastigheten er senket betydelig. Da høres alt ut som verdens seigeste shoegaze-låt, det er som å se planter vokse i sanntid eller lyden av et isfjell som smelter, sakte og faretruende.
Nå skal vi høre på Eminem og Wham i høyt tempo. Men slike smurfehits er ingen ny oppfinnelse.