Kanskje var det håret som fikk den eldre damen i sort til å skille seg ut: det hvite håret som alltid var samlet i en enkel hestehale bak – en hvit pisk blant nabostrøkets ellers pene permanenter og pikeer i pastell.
Kanskje var det måten damen førte seg på, der hun strenet rundt i Sandra Kolstads barndoms Bærum, med all denne annerledesheten sin – en sortkledd samurai i saueflokken –alltid med en lett lutende holdning, sier Kolstad at hun husker:
– Som om hun alltid lette etter noe.
I