Gjennom flere serieproduksjoner har Gjermund Stenberg Eriksen («Mammon») skapt seg sitt eget univers, på godt og vondt. Det gjermundske riket er voldelig og fullt av folk med skjult agenda og dulgte motiver. Skurker og helter ligner hverandre, og alle har de en tendens til helt tilfeldig å snuble over storkriminalitet med internasjonale forgreninger eller vagt funderte konspirasjoner som leder til rituell brutalitet.
Vi trenger mer Tone Mostraum og Iselin Shumba og mindre av alt det andre i «Livstid», mener DNs anmelder.