Ser deg. Tyske myndigheter driver testutrullingen av ansiktsgjenkjenning i Berlin. Samtidig ruller Kina ut et kameraovervåkningssystem med innebygd gjenkjenning i opptil 170 millioner kameraer.

AI-ekspert. Michal Kosinskis siste prosjekt er å trene opp datamaskiner til å avlese svært personlig informasjon om mennesker med utgangspunkt i deres ansiktstrekk.

Ansiktet ditt kan avsløre seksuelle preferanser

Tekst

Vil du få varsel hver gang Osman Kibar publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt
Foto
Berlin

Michal Kosinski lærte opp maskiner i å avdekke folks seksuelle preferanser. Først ble han skremt av sin egen forskning. Så fikk han drapstrusler.

– Det ble mye hat. Det var seriøs bekymring rundt et forestående angrep på meg.

Michal Kosinski er psykologen og forskeren som utviklet metodene skandaleselskapet Cambridge Analytica brukte for å hjelpe Trump til seier. Han forteller om sitt siste, kontroversielle prosjekt: Å trene opp datamaskiner til å kunne fastslå et mye bredere spekter av personlig informasjon enn hva man hittil har vært klar over at er mulig, med utgangspunkt i ansiktstrekk.

Han ble så skremt av resultatet at han testet det på nytt. Sjokkert over at det viste seg å stemme, satt han på forskningen i et helt år og lurte på om han skulle publisere den.

Farlig intelligens

Den verdenskjente universitetslektoren og psykiateren fra Stanford utforsker ytterpunktene innen hva kunstig intelligens kan røpe om mennesker uten at de selv er klar over det. Han er mannen som utviklet analysemodellen som Cambridge Analytica brukte for å kartlegge politiske preferanser med utgangspunkt i Facebook-dataene til 87 millioner brukere.

Kosinski har holdt lav profil det siste året etter å ha mottatt en rekke drapstrusler. For tiden oppholder han seg i Berlin, hvor han bygger modeller og trener algoritmer til nye prosjekter.

– Folk skjønner ikke kunstig intelligens, hvor mektig teknologi det er og hva den vil være i stand til. Vi undervurderer den potensielle risikoen. Det er fordi vi er vant med å være det smarteste som fantes. Det som nå skjer er helt enestående. Vi har utviklet teknologi som er kognitivt mer kapabel enn oss, sier han.

Han bestemte seg til slutt for å offentliggjøre funnene.

– Jeg vil bare advare mot hva kunstig intelligens er i stand til.

<p>Store penger. Flere selskaper tilbyr nå myndigheter en algoritme som de påstår gjør det mulig å kartlegge personer som utgjør en fare for samfunnet med utgangspunkt i analyser av deres ansikter. </p>

Store penger. Flere selskaper tilbyr nå myndigheter en algoritme som de påstår gjør det mulig å kartlegge personer som utgjør en fare for samfunnet med utgangspunkt i analyser av deres ansikter.

Ansiktenes hemmeligheter

På en kaffebar i Kreuzberg forklarer Kosinski at han nå forsker på digitale bilder av ansikter. Han ønsker å advare mot den eksplosive kombinasjonen av ansiktsgjenkjenningsteknologi med kunstig intelligens. Både myndigheter og private selskaper bruker allerede slike metoder for å avlese svært intim informasjon som folk kanskje ikke ønsker å dele med andre, forteller han.

– Mennesker kan svært raskt avgjøre en persons kjønn, alder og etnisitet ved å se ansiktet til en person, eller hvor på skalaen noen befinner seg følelsesmessig. Maskiner kan avlese mye mer, sier Kosinski.

Utgangspunktet hans er at ansiktet og våre psykologiske trekk henger nøye sammen.

– Lenge tenkte psykologer at ansiktet ikke inneholdt tilstrekkelig informasjon om personlighet. Men det man har trodd tidligere, stemmer ikke, sier Kosinski.

– Det er ganske klart og tydelig innenfor både psykologi og biologi at ansiktet vårt til en viss grad er forbundet med intime psykografiske trekk. Det er bare at hjernene våre ikke har utviklet evnen til å gjenkjenne eller fortolke disse trekkene tilstrekkelig, sier forskeren.

At han begynte å interessere seg for ansikter var litt tilfeldig.

– Jeg så på profilbilder fra Facebook og andre sosiale medier og tenkte at man kanskje kan lære noe av å se på bakgrunnen til profilbildene. Du har et ansikt, men det er noe bak der også: En vegg. En strand. En fest. En bokhylle. Kanskje vi kunne forstå folk bedre hvis man så nærmere på dette, tenkte jeg.

<p>Sjekker. Slik ser det ut på Südkreuz jernbanestasjon i Berlin, hvor alle risikerer å bli fotografert og bli automatisk sjekket opp mot myndighetenes ansiktsdatabaser.</p>

Sjekker. Slik ser det ut på Südkreuz jernbanestasjon i Berlin, hvor alle risikerer å bli fotografert og bli automatisk sjekket opp mot myndighetenes ansiktsdatabaser.

– Det som slo meg, var at jeg etter hvert var i stand til å se en god del forskjeller på ansiktene: Dette er en liberal person. Dette er en utadvendt person. Dette er en konservativ person. Gradvis kunne jeg gjette meg frem til riktig svar. Så tok jeg alle bildene fra hver kategori og la dem oppå hverandre for å få et slags «gjennomsnittsansikt». Gradvis kom jeg nærmere forbindelseslinjene mellom utseendet ditt og personligheten din, sier Michal Kosinski.

Kunne dette virkelig stemme? Og hva om maskiner var i stand til å gjøre dette mye mer presist enn mennesker?

Digitale fotspor

Allerede før han var ferdig med doktorgraden sin hadde Michal Kosinski i ung alder blitt nestleder for Cambridge-universitetets Psychometrics Centre. Der videreutviklet han avanserte metoder for «psykologisk måling» gjennom kartlegging av digitale fotavtrykk som de fleste legger igjen på Facebook.

Snart kunne Kosinski og hans forskningsteam fastslå at det var mulig å skape svært detaljerte profiler av folk. Personlighet, iq-score, lykkefølelse, stoffmisbruk, politiske overbevisninger og religiøs tilhørighet. Alt sammen basert på Facebook-likes. Idet det folk trykker «liker» på morsomme videoer, artikler og private fotografier på Facebook, røper de egentlig annen informasjon som gir et mye mer detaljert bilde av hvem de er.

Sikkerhetsekspert advarer: Når internett har makt til å drepe

Tilsynelatende usammenhengende preferanser i sosiale medier kan for eksempel fortelle om brukerens foreldre ble skilt før han eller hun fylte 21. Med utgangspunkt i en tilfeldig samling av 200 likes, er man i stand til å forutsi sider ved noens personlighet bedre enn ektefellen, fastslo Kosinski.

Både metoden og navnet hans ble for alvor kjent da det omstridte dataanalyseselskapet Cambridge Analytica tok den i bruk for å drive målrettet valgkamparbeid for Donald Trump gjennom å lage profiler på alle amerikanere.

Skandaleselskapet

– Det finnes mange andre selskaper enn Cambridge Analytica som er mye mer problematiske enn dem, men vi har ennå ikke har hørt om dem. De holder lav profil. Med god grunn, sier Kosinski. «I had nothing to do with Cambridge Analytica» står det i dag øverst på hans nettside.

<p>Kontrovers. Myndighetenes utprøving av ansiktsgjenkjenning på Südkreuz jernbanestasjon i Berlin er svært omdiskutert. </p>

Kontrovers. Myndighetenes utprøving av ansiktsgjenkjenning på Südkreuz jernbanestasjon i Berlin er svært omdiskutert.

– Cambridge Analytica sa at deres arbeid var inspirert av vår forskning, men de var bare noen amatører. Hvis du virkelig vil ha informasjon til å analysere folk, finnes det mye mer enn Facebook-likes som kan kjøpes i massiv skala. Er du litt proff, så forteller du ikke hele verden at du driver med dette, som dem, sier Kosinski i dag.

Han er blitt kalt Googles direktør for regimeendring: Googles statsmann

– Da jeg advarte om alt man kunne konkludere om noen basert på Facebook-likes for fem år siden, ble ingen bekymret. På pluss-siden resulterte skandalen rundt Cambridge Analytica i at folk omsider ble oppmerksomme på faremomentene. Så jeg er stolt over at vi faktisk varslet om dette for lenge siden, sier Kosinski.

Da skandalen var et faktum, var han for lengst i gang med sitt nyeste prosjekt, som skulle bli enda mer kontroversielt.

Tinder-profiler

Kosinski bestemte seg for å starte sitt nye prosjekt på sjekkenettstedet Tinder. Hypotesen var enkel: Hva om ansiktene våre inneholder mye mer informasjon om våre seksuelle preferanser enn det menneskelige hjernen er i stand til å oppfatte? Ville maskiner være bedre i stand til å finne ut av akkurat dette enn mennesker?

– Enkelte genetiske sykdommer påvirker hvordan ansiktet ditt ser ut, men du trenger ikke medisinsk utdannelse for å gjenkjenne dem. Og akkurat som mennesker er i stand til å se ting som kjønn og alder, kan datamaskiner trenes opp til å bruke samme typen mønstergjenkjennelse for å finne ut av et mye bredere spekter av ting, sier Kosinski.

Akkurat som mennesker er i stand til å se ting som kjønn og alder, kan datamaskiner trenes opp til å bruke samme typen mønstergjenkjennelse for å finne ut av et mye bredere spekter av ting

Michal Kosinski

Forskeren sier det er tre grunner til at han valgte seksuell orientering: Det er intimt. Det kan ikke umiddelbart oppfattes av andre. Og feilmarginen er stor. Utgangspunktet hans er en omstridt teori om at hormoner på fosterstadiet avgjør menneskers seksuelle orientering, og at det finnes forbindelser mellom ansikters utseende og seksuell orientering. Og sist, men ikke minst: At dersom dette faktisk er mulig å forutsi, kan det få livstruende konsekvenser for personvernet og sikkerheten om folk ikke lenger kan kontrollere når og til hvem de røper svært personlig informasjon – gitt at flere land som Russland, Saudi-Arabia og Uganda aktivt forfølger homofile.

Fakta: Ansiktsgjenkjenning

Ansiktsgjenkjenning er blitt definert som automatisk gjenkjenning av ansikter, samt automatisk identifisering, måling og beskrivelse av egenskaper ved et ansikt, for eksempel på bilder, videoer og i virkeligheten.

Det pågår for tiden store debatter internasjonalt om fremskrittene innen kunstig intelligens kombinert med ansiktsgjenkjenning og konsekvensene av dette.

Kritikerne frykter at myndigheter og private selskaper skal bruke det som et overvåkningsverktøy. Politiet i stadig flere land benytter seg av ansiktsgjenkjenning for å ta kriminelle, men ny forskning viser at den både kan misbrukes til å spore dissidenter og oftere kan utpeke minoriteter som kriminelle.

En ny rapport utgitt av den innflytelsesrike amerikanske forskningsinstitusjonen AI Now Institute med base i New York, advarer mot den manglende reguleringen av ansiktsgjenkjenning.

Psykologen skaffet over 300.000 bilder av mer enn 75.000 kvinner og menn mellom 18 og 40 år. Antallet forsøkspersoner var likt fordelt mellom de som oppga at de var heterofile og de som oppga at de var homofile, basert på kjønnet til partneren de ønsket seg på sjekkenettstedet. Til slutt satt Kosinski igjen med over 35.000 bilder av nærmere 15.000 homofile og heterofile menn og kvinner. Målet var å trene opp maskiner til å klassifisere ansikter basert på seksuell orientering. Maskinene skulle både ta utgangspunkt i både faste elementer – som neseformen – og dynamiske, som for eksempel stilvalg.

– Vi forstår ikke fullstendig hvordan algoritmen er i stand til å gjøre dette. Men det faktum at maskinen kan predikere fra ansikter den aldri har sett før, betyr at det virkelig er signaler om politiske preferanser, personlighet og seksuelle orientering eller andre intime trekk i folks ansikter, sier han.

I 81 prosent av tilfellene var maskinene i stand til å skille mellom homofile og heterofile menn, og i 74 prosent av tilfellene for kvinner. Maskinene var mye bedre på det enn mennesker, som «bare» lyktes i 61 prosent av tilfellene for menn og 54 prosent for kvinner. Når maskinene fikk fem bilder av hver person, økte suksessraten til hele 91 prosent for menn og 83 prosent for kvinner.

– Funnene mine er svært bekymringsfulle, sier Michal Kosinski.

For hva vil det egentlig innebære, dersom man intetanende kan bli avlest opplysninger om seg selv av myndigheter og private selskaper for bruk til formål vi ikke aner rekkevidden av?

Kontroverser og russere

Kritikken lot ikke vente på seg, selv om Kosinski hadde gjort sitt ytterste for å varsle, advare og informere de relevante LHBTQ-organisasjonene i forkant. To av USAs største organisasjoner på feltet, The Human Rights Campaign og Glaad, slaktet studien som de mente kunne være farlig for store folkegrupper. Kosinski svarte at det var hele poenget med studien å advare verden om risikoen forbundet med ny teknologi.

– Hva er det mest problematiske med mulighetene som ligger i slik kartlegging?

– Hva som kan leses ut av ansikter både har og vil få enorme implikasjoner for personvernet. Hvis en datamaskin kan røpe trekk som seksuell orientering fra ansiktet ditt, er det dårlig nytt. Ansiktsgjenkjenningsteknologi brukes nå bredt av myndigheter og selskaper. Hvis denne teknologien kan røpe intime trekk som de fleste vil beholde privat og under kontroll, er det svært problematisk.

Hvis en datamaskin kan røpe trekk som seksuell orientering fra ansiktet ditt, er det dårlig nytt

Michal Kosinski, psykolog og forsker

The Guardian skrev nylig at Kosinski ble fløyet inn med helikopter til møter med Russlands øverste politiske ledelse med statsminister Medvedjev og utenriksminister Lavrov i spissen bare noen uker før han publiserte den kontroversielle studien.

– Hvem bruker og misbruker dette i dag?

– Vi er i en veldig tidlig fase av ansiktsgjenkjenningsteknologi. Tenk på myndighetsdatabaser og selskapsdatabaser som har ansiktene til millioner av borgere. Og at ansiktene kan røpe mye mer informasjon enn de fleste har vært klar over.

– Gjør de det allerede?

Overvåkning tillatt. Røyking er forbudt, men overvåkning med ansiktsgjenkjenning blir snart tillatt på mange flere offentlige steder i Tyskland.

Store konsekvenser. - Vi vet at myndigheter rundt om i verden er interessert i teknologier for å oppdage kriminalitet ved å se på folks ansikter, sier Michal Kosinski.

Anonymitet. Ikke bare blir anonymitet historie når overvåkningskameraene utstyres med ansiktsgjenkjenning i Tyskland og flere andre andre land. Myndighetene mener verktøyet er nyttig i kriminalitetsbekjempelse.

13

– Vi vet at myndigheter rundt om i verden er interessert i teknologier for å oppdage kriminalitet ved å se på folks ansikter. Det kan ha mange potensielle fordeler. Forestill deg overvåkningskameraer på steder som flyplasser, broer og togstasjoner, hvor kameraer kan fastslå om noen virker desperate eller føler seg uvel og varsle politiet. Det kan være mange fordeler knyttet til at datamaskiner ser på folks ansikter og prøver å bedømme deres følelsesmessige tilstand og psykologiske trekk, men den samme teknologien kan selvsagt være svært invaderende.

Faception

Er du terrorist? Psykopat? Pokervinner? Eller pedofil? Det israelske selskapet Faception med base i Tel Aviv tilbyr myndigheter en algoritme som det påstår gjør det mulig å kartlegge personer som utgjør en fare for samfunnet med utgangspunkt i analyser av deres ansikter. «Hva om det var mulig å vite hvorvidt et anonymt individ er en potensiell terrorist, en aggressiv person eller en potensiell kriminell? Enda bedre, hva om den informasjonen kunne fremskaffes og brukes i sanntid, når den betyr aller mest?» heter det i presentasjonen.

Faception bygger teknologien på at gener påvirker folks personlighet og at ansiktet vårt gjenspeiler vårt DNA. Programmet måler avstanden mellom ulike elementer i ansiktet og ser etter genetiske trekk for å avdekke folks intime karaktertrekk. Faception har påstått at selskapet ville vært i stand til å flagge åtte av 11 gjerningsmenn bak terrorangrepene i Paris i 2015 – samt å utpeke de fire finalistene blant 50 personer som deltar i en pokerturnering kun med utgangspunkt i bilder av spillerne. Faception mener å kunne analysere 100 ansikter i minuttet.

– Jeg har ikke vært rådgiver for dem. Jeg har hatt noen samtaler med dem, sier Kosinski når DN spør om Faception.

– Men det har jeg med mange selskaper og forskere. Jeg ser på mye ansiktsgjenkjennings-software for å se hva vi kan lære av ansiktet og hvor mye det røper om en person, legger han til.

Tysk utvikling

Mobilkameraene til Kosinski er tildekket når DN møter ham. Selv i Tyskland, som fremdeles er Europas mest restriktive land på personvernområdet, skal ansiktsgjenkjenning nå brukes mye mer i det offentlige rom i jakten på kriminelle.

<p>Bilder forbudt. Michal Kosinski, professor ved Stanford, har dekket mobilkameraene sine og begrunner det med at enkelte nattklubber i Berlin krever det for å unngå at folk skal ta bilder inne på klubbene.</p>

Bilder forbudt. Michal Kosinski, professor ved Stanford, har dekket mobilkameraene sine og begrunner det med at enkelte nattklubber i Berlin krever det for å unngå at folk skal ta bilder inne på klubbene.

Over inngangsdørene til togstasjonen Sudkreuz i Berlin har passasjerene det siste året hatt to valg – å gå inn gjennom inngangen som overvåkes med automatisk ansiktsgjenkjenningsteknologi – eller den uten. På flere av gulvflatene og rulletrappene står det advarsler. 500 personer har meldt seg frivillig til testkjøringen av tre ulike systemer: De forbipasserende blir ikke bare observert som tilfellet er med vanlige overvåkningskameraer, men deres fysiske karakteristikker blir identifisert gjennom automatisk oppdagelse av mistenkelig adferd og såkalt intelligent videoanalyse, som kan sjekke ansikter mot databaser over mistenkte.

I oktober konkluderte det tyske føderale politiet at testutrullingen av ansiktsgjenkjenning på Sudkreuz i Berlin hadde vært en stor suksess og at systemet nå kan innføres en rekke andre steder i Tyskland – til store protester fra personvernaktivister og teknologer. Samtidig ruller Kina ut verdens mest avanserte kameraovervåkningssystem med innebygd ansiktsgjenkjenning i opptil 170 millioner kameraer.

Frenologiens tilbakekomst

Noen kilometer unna kafeen i Kreuzberg ligger det tidligere Kaiser Wilhelm-instituttet for biologi, hvor nazilegen Mengele og hans kolleger under andre verdenskrig klassifiserte og utførte eksperimenter på mennesker med utgangspunkt i deres fysiske utseende. I flere tiår etter krigen har forbindelsen av personlighetstrekk med fysiske karakteristikker vært bannlyst i samfunnsvitenskapene, og ethvert tilløp til frenologi og eugenikk ble stemplet som rasistisk kvasivitenskap. Men Kosinskis tilnærming som ser etter sammenhenger mellom personlighetstrekk og fysiologiske trekk samt en rekke nyere forskningsprosjekter, er eksempler på at tidligere forkastede tilnærminger er i ferd med å bli stuerene igjen i samfunnsvitenskapene.

Blir barnet ditt en kriminell? Blir det innbrudd hos naboen i morgen? Nå vil politiet bruke nye verktøy for å få svaret. Forbrytelsens matematikk

– Det er klart for enhver vitenskapsmann at gener og biologi ligger under menneskelig adferd. Alt er kjemi og elektrisitet i hjernen din. De som er påvirket av alkohol, oppfører seg annerledes fordi hjernen er påvirket av det. Selv om du påvirkes av omgivelser, venner, store livshendelser, er biologien vel så viktig. Det er ingen tvil rundt dette, men noen fokuserer på oppdragelse, foreldre, venner og samfunnets påvirkning, andre på adferdens biologiske kilder. Jeg er interessert i begge, sier han.

Mørk vitenskap. Frenologen Bernard Hollander var en pionér i frenologien. Her utfører han et vitenskapelig forsøk på seg selv.

«Kjenn deg selv». Et frenologikart utgitt i USA i 1848. Fronologi er en kvasivitenskap, læren om hvordan «sjelsegenskaper» påvirker hjernens fysiske struktur og den ytre formen på hodeskallen.

– Nazistene målte de fysiske attributter og gjorde konklusjoner basert på det. Det du gjør, er å se på ansikter og finne egenskaper og personlighetstrekk – hva vil du si om det?

– Å finne forbindelser mellom ansiktstrekk, adferd og psykologiske trekk har en lang historie. Men disse eksemplene var basert på veldig få populasjoner, og hypotesene bygget på fordommer og gale antagelser som ikke var vitenskapelige. I dag vet vi at det er kvasivitenskap. At de gjorde feil konklusjoner, betyr ikke at det ikke er noen forbindelse der. De bare studerte det ikke på rette måten, sier Kosinski.

– Tilnærmingen er blitt brukt for å diskriminere mennesker. Akkurat nå er vi vitne til at fascismens gjenoppstandelse i både USA og Europa – hvilke tanker gjør du deg rundt dette?

– En hvilken som helst teknologi og kunnskap kan bli brukt til å skade folk. Kunnskap om virus kan brukes til å bekjempe sykdom og til å utvikle et supervirus som utrydder mennesker. Det er ikke kunnskapen i seg selv, men hvordan du bruker den som betyr noe.

– Kunnskapen kan brukes til å sortere folk og sette dem opp mot hverandre, slik høyreekstremister har?

– Det er en misforståelse her. Folk tror at jeg utvikler verktøy som skader folk. Det jeg gjør, er å se på eksisterende teknologi som er svært utbredt, for å se på hvordan den kan misbrukes. Myndighetene allerede bruker tusenvis av forskere som meg, som samler inn slike data om befolkningen og studerer dem – men de deler ikke resultatene med oss. Det er viktig å finne ut hva disse farene handler om, sier Kosinski.

Fakta: Fysiognomikk og frenologi

Fysiognomikken defineres i dag som en ren kvasivitenskap. Store Norske Leksikon beskrives det som et «forsøk på å dra slutninger fra ansiktstrekk og kroppsbygging til psykiske egenskaper, en vitenskap som oppsto i antikken, fikk sin oppblomstring i renessansen, fikk fornyet interesse gjennom den sveitsiske teologen Johann Caspar Lavater.

Frenologi er den uvitenskapelige læren om at «menneskers evner og karakteregenskaper er knyttet til bestemte områder av hjernens overflate og at disse områdenes grad av utvikling kan avleses av kraniets ytre form», ifølge Store Norske Leksikon.

Politisk predisponert

Forskeren sier at politiske ståsteder er arvelige.

– Det er lite kjent, men politisk ståsted er en del av personligheten vår og er medfødt. Det kan sammenlignes med hvordan iq og høyde også er arvelig. Barn og tvillinger som er blitt adoptert av ulike familier med ulikt politisk syn viser seg å ha samme politiske syn som sine biologiske foreldre 20–30 år senere. Du blir ikke født som Trump- eller en Clinton-velger, men du blir født med en predisposisjon for noen svært elementære psykologiske trekk: Noen er mer risikovillige, andre mye mindre. Noen går ut, tilnærmer seg fremmede og hilser på dem på gaten. Andre er mer sjenerte og trenger mer tid til å åpne seg for folk. Det viser seg at disse enkle predisposisjonene lar seg oversette til svært komplekse preferanser.

– Har du et eksempel på dette?

– Hvis du er predisponert for å like usikkerhet og nye situasjoner med utfall du ikke kjenner – som for eksempel innvandrere som flytter inn i nabolaget ditt – kan du like den nye situasjonen, nye ting, litt kaos, nye butikker og nye språk. Hvis du er født med frykt for usikkerhet, liker å planlegge ting på forhånd og følge mønstre, kan denne nye situasjonen plutselig bli veldig stressende for deg. Så disse svært enkle preferansene lar seg oversette til ulike holdninger til innvandring, helse, skatt og andre temaer, sier Kosinski.

Verden etter personvernet

Kosinski er en av de fremste representantene for post-personvern, en orientering blant teknologer og aktivister som hevder at personvernets tid er forbi og at alle må innrette seg deretter.

– Du kan ikke skjule informasjonen din. Det er en farlig illusjon. At hvis du får kontroll over dataene dine, så kan personvernet ditt beskyttes. Det stemmer ikke. Vi bruker store penger på å beskytte dataene, men de blir stjålet likevel. Hvis ikke myndigheter og selskaper kan beskutte dataene sine, hvordan skal vanlige mennesker klare det?

Du kan ikke skjule informasjonen din. Det er en farlig illusjon

Michal Kosinski, forsker og psykolog

Kosinski viser til at de aller fleste ønsker å dele det meste av informasjonen om seg selv uansett – bare se på sosiale medier.

– Jeg vil gå rundt i gatene uten å dekke ansiktet mitt, selv om den inneholder tilstrekkelige data til å kunne røpe mine mest intime trekk. I tillegg er mye av datainnsamlingen nyttig for samfunnet, sier Kosinski, som er ansatt ved universitetet Stanford, hvor kanskje flest Silicon Valley-topper har vært innom – fra Facebook-sjefen Mark Zuckerberg til Google-gründerne.

– Ta Google Maps, som har effektivisert og forbedret hverdagen til millioner av mennesker, ført til mindre forurensning fordi man ikke trenger å stå i bilkø mer enn nødvendig og til at ambulanser og brannbiler kan komme fortere frem til målet. Denne teknologien hadde ikke vært mulig uten stedsdeling, sier han.

Han mener gjennomsiktighet vil gjøre folk til bedre mennesker og vil føre til mindre kriminalitet, skattejuks og korrupsjon.

– Jo fortere personvernet forsvinner, desto bedre. Vi må begynne å lage regler for når personvernet ikke lenger finnes: Hvis du skriver eposter som om de var offentlige, vil du skrive dem annerledes. Du blir en bedre person, sier han.

<p>Testing. Tyskland tester ut ansiktsgjenkjenning på Südkreuz jernbanestasjon i Berlin, hvor passasjerene kan velge hvilken inngang de tar og overvåkes tilsvarende. Den til venstre er «uten», mens den til høyre er «med».</p>

Testing. Tyskland tester ut ansiktsgjenkjenning på Südkreuz jernbanestasjon i Berlin, hvor passasjerene kan velge hvilken inngang de tar og overvåkes tilsvarende. Den til venstre er «uten», mens den til høyre er «med».

Problemet med personvern ikke er privatlivet, men det at folk bruker informasjonen til å diskriminere deg, forklarer han.

– Hvis du vet om alles seksuelle orientering, vil det slutte å være et tabu. Folk vil miste sin interesse for det. Bare det som er hemmelig og gjenstand for intoleranse er interessant. Kjønnet vårt har ikke noe personvern. Vi viser det frem. Selv om det er gjenstand for mye intoleranse, gjør vi en god jobb med å bekjempe disse holdningene. Jeg håper vi kan leve i et samfunn hvor ingen bryr seg om kjønnet ditt – og at samme endring vil skje med andre trekk.

Kosinski innrømmer også at vi allerede ser konturene av et nytt klassesamfunn basert på deling av data.

– De fattige og underprivilegerte vil selge personvernet sitt for å få tjenester, mens de velstående vil slippe dette. Det blir et nytt databasert klassesamfunn basert på hvem som har råd til ikke å dele sine egne data.

Alt vi har og alt vi er

Michal Kosinski kommer tilbake til at det mest bekymringsverdige trekkene ved dagens samfunn, er at de fleste ennå ikke forstår hva kunstig intelligens er og vil være i stand til. Han sier at samfunnet har fått et symbiotisk forhold til maskinene og alt vi har avhenger av dem: Banksystemet, transportsystemene og kommunikasjonen vår, alt ville kollapset om vi sluttet med kunstig intelligens-plattformene.

– Prøv å huske så mange ting som en datamaskiner i stand til. Prøv å finne mønstre like fort. Prøv å kommunisere over store distanser like raskt. Prøv å løse matematiske problemer like fort. Alt dette krever kognitive funksjoner. Selvsagt kan vi ikke det. Men vi ser fortsatt på datamaskinen som en dum leke som ikke kan stort, sier Kosinski.

– Selvsagt er datamaskiner avhengig av oss, fordi vi gir dem strøm og infrastruktur. Men vi kan ikke stoppe dem. For vi er helt avhengige av dem. Vi fortsetter å gjøre dem enda mektigere, men har null forståelse av hvor det kan lede oss.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse på DN.no. Disse brukes til analyseformål, produktforbedringer samt tilpasning av annonser og innhold. Les mer om informasjonskapsler og hvordan vi behandler personopplysninger på våre personvernsider.

Les mer Lukk