Rentetriksingen i den britiske storbanken Barclays sender sjokkbølger gjennom det verdensomspennende finansapparatet. Mange spør seg om regelverket er godt nok, og om sjefene som styrer det hele, overhodet har etisk selvkontroll.

Serious Fraud Office – Storbritannias Økokrim – skal etterforske saken der Barclays-folk trikset med Libor-renten, en styringsrente som bygger på rentesatsene for lån britiske banker imellom. Fagfolk tror også andre banker kan ha svin på skogen.

– Libor-skandalen avdekker uhederlighet blant dusinvis av bankfolk, ikke bare i Barclays. Ærligheten forsvinner når gevinstene ved å jukse er store, faren for å bli tatt er liten og resultatkravet fra ledelsen hardt, mener juristen Dan Wilsher.

Mange banker
– Dette er en sak som angår mange banker. Men det er mulig at det vil gå måneder eller år før beviser mot og bøtelegging av andre banker som har gjort noe galt, drypper ut til offentligheten, sier analytikeren Ian Gordon i London til AFP.

Selve Libor-saken og de følgene den får, er skadelige for banksektoren. Det gjelder både sektorens gode navn og rykte, kostnadene ved etterforskning, straffeavgifter og mulige erstatninger til de skadelidende, mener Gordon.

Fagfolk i den europeiske storbanken BNP Paribas er enige i at kriser som den i Barclays kan komme til å ramme andre banker.

– Så vidt vi vet, har myndighetene som regulerer sektoren, til nå ikke lagt fram noen full liste over institusjonene som etterforskes, skriver de.

Ukjent beløp
Det er ikke på det rene hvor store beløp det egentlig dreier seg om i Barclays-saken.

Det foreligger anslag som viser at Libor påvirker finansprodukter til en verdi av 350 milliarder dollar (2135 milliarder kroner), skriver den tyske avisen Handelsblatt.

Hvorfor reagerte ikke styret i Barclays, et konsern som ifølge dets egne hjemmesider forvalter verdier tilsvarende godt over 1500 milliarder kroner og har over 140.000 ansatte på verdensbasis? Fordi beslutningene ble tatt på mye lavere nivå i konsernet, svarer styret.

Men Libor-avsløringene har kostet både styreformann Marcus Agius og konsernsjef Bob Diamond jobbene deres. Nå krever aksjeeiere ifølge London-avisen Financial Times at den som overtar Agius' stilling, må hentes utenfra for å sikre at vedkommende har rene hender.

Vanskelig kamp
Avsløringene gjør det også vanskeligere for den britiske sentrum-høyreregjeringen å slåss for at bankene fortsatt skal kunne betale sine toppsjefer kjempebonuser. EU-politikere har foreslått at bonusene som gis i tillegg til lønn, ikke skal være større enn selve lønnen.

Økonomiske stormakter som Frankrike og Tyskland støtter forslaget. Men den britiske regjeringen viser til advarsler fra folk i næringslivet om at en slik én-til-én-grense vil få toppledere til å flykte fra London og ta enorme verdier med seg til New York eller Hongkong.

La dem dra, svarer mange alminnelige briter. De viser med vemmelse til avsløringer tidligere i år om at sjefen for krisebanken Royal Bank of Scotland tjente mer på tre dager enn en britisk soldat i kamptjeneste i Afghanistan gjorde på et helt år. (©NTB)

Les også: Gråt da toppsjefen måtte gå
Renteskandalen kan gi tidenes bankoppgjør
Barclays-sjef mister bonus på 190 mill.
Barclays-sjef ble advart om «ukultur» i februar
Barclays-sjef Bob Diamond går av
Nok en Barclays-topp går
Bankskandalen: De krever hans hode
Bakgrunn: Ble lovet champagne for å manipulere markedet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.