– Sist gang jeg var her, holdt de en slags veganprofil, mintes Salt. Siden har det åpenbart gått nedover med Eger Restaurant & Bar, en av to fullservice spisesteder på kjøpesenteret Eger midt i Oslos butikkindrefilet.

Her handler kundene klær fra Balmain og Helmut Lang, supplerer med parfyme og duftlys fra Diptyque og Serge Lutens og topper opp lagrene av eksklusive kaffekapsler fra Nespresso – og her satt vi med hver vår lefsete og slitte meny.

På veggen hang digre malerier av kropper med dyrehoder, i en slags feilslått Chagall-inspirasjon. Selv salt- og pepperbøssene bar preg av slitasje.

Tilfeldig forbipasserende

Det er mulig kundene på Eger ikke er så opptatt av å spise; de skal tross alt passe inn i små designklær og se bra ut i dem. Restauranten på gateplan har aldri virket som en travel suksess, ei heller nå. Kanskje det er derfor stedet tilsynelatende forsøker å satse på tilfeldig forbipasserende turister. Enkelte av rettene – de med laks og reker – var merket med et norsk flagg. Det var bare å sette seg hvor vi ville.

Menyen er generisk italiensk, ispedd burgere, og utvalget er tynget av brød, kjøtt og mozzarella. Pasta serveres først etter klokken 13, og à la carte-menyen fra 15.

Farris i plast

Midt på dagen kunne vi velge blant et knippe focaccia, salater, forretter og et knippe burgere. Pepper gikk for en safe caesar-salat mens Salt bestilte focaccia di manzo, som lovet aïoli, tomatopesto, cherrytomater, basilikum og «bruschettas» i tillegg til okse indrefilet.

Vi vurderte å slå til med en for- eller siderett, men ingrediensene dupliserte hverandre såpass med brød, ost og tomater, at vi lot det være, det ville bare bli mer av det samme. Vi ventet isteden, med hver vår plastflaske Farris å drikke. Det begynte å nærme seg en halvtime før maten kom til bordet på hvite fat.

– 1990-tallet ringte og ville ha maten sin tilbake, mumlet Salt med blikket på et av de minst inspirerende biffsmørbrødene sett siden årtusenskiftet. På hver sin halvdel av pregløse ciabatta lå et stykke biff toppet med en kladd aïoli og en halv cherrytomat på fatets ene side, med en spinatsalat til høyre.

– Tok det parmesanen med seg og sa at det ikke var lov å sprøsteke bacon også? undret Pepper. Kyllingen i caesarsalaten var rett nok saftig, men det var lite smak i dressingen, og baconstrimlene var dvaske med mer smak av grillrøyk enn kjøtt.

For dårlig

– Nei, dette var stusslig, konkluderte Pepper, og det var lite annet enn en kaffe å trøste seg med i etterkant. En bestilling servitøren attpåtil bommet på, etter å ha brukt lang tid på å lage Nespresso-kaffen. Det hadde allerede gått en time, og nå måtte vi forsøke å få regningen.

Fortsatt var bare to andre bord i lokalet besatt, men å få den velmenende servitørens oppmerksomhet igjen var en krevende øvelse, og prisen for den skuffende lunsjen inkludert kaffe og hver vår Farris kom på 544 kroner.

– Ingen har lyst på en lunsj som denne. Enten de sitter på Norges mest eksklusive kjøpesenter eller et konkurstruet nærsenter langt fra allfarvei er dette triste saker, sa Pepper.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.