– Ingen bergensere går hit. Det er bare turister, sa Pepper.

Det er slutt på de dager da levende fisk sprellet i kummer utendørs på Bergens fisketorg. Siden 2012 har fiskehandelen foregått innenfor glassveggene til Torghallen, et signalbygg midt i havnen som er både fiskehandel, serveringssted og turistinformasjon i ett. Kommunen har ennå ikke lykkes i å tiltrekke lokale produsenter av annet enn fiskemat, som egentlig var planen.

Om kvelden brenner det lystig i peisen i den store glasshallen ved Bryggen. Om dagen flakser spurvene inn i håp om smuler fra de rikes bord.

Så også denne vinterdagen. Alle de andre gjestene ved Fjellskåls servering i enden av Fiskehallen var tilsynelatende tilreisende asiater.

Fisk i løsvekt

Den største forskjellen mellom de tre serveringsstedene i Fiskehallen er egentlig designen på menyen. Alle selger fersk fisk og skalldyr etter vekt, og til friske priser.

Menyen er råvarebasert, med lite variasjoner i tilbehør. Men her er alt hjertet kan begjære av kaviar, kongekrabbe, «røkevarer», fiskesuppe og fiskefileter.

– Vi må passe oss så vi ikke ender slik som han fra Oslo som bestilte få mye kongekrabbe at lunsjen kostet 1800 kroner, sa Salt.

Da var det betryggende å kunne bestille 200 gram kongekrabbe på deling til 100 kroner hektoen.

Sjømat i sentrum

Men det er sjømaten som står i sentrum.

Brødet er klassisk frysediskbaguette, servert med godt smør i plastpakninger. Og det vi fikk på tallerkenen var nettopp det vi hadde bestilt: kongekrabbe med olivenolje, hvitløk og chili. Den var til gjengjeld perfekt varmebehandlet, saftig og smakfull og føltes som mye kongekrabbekjøtt for pengene.

Det tok heller ikke lang tid før hovedrettene var på bordet. Til tross for at Salt hadde bestilt piggvar med urtesmør, sitron, timian og hvitløk, og Pepper ventet på flyndre med hvitløk og chiliolje, var det eneste som skilte de to rettene egentlig fisken.

Stusslig tilbehør

På begge ovale tallerkenene lå en frisk, men sjelløs salat med søtlig balsamicodressing, og raust med «gratinerte amandine-poteter», oljeglinsende ovnsbakte minipoteter. I en liten plastskål på siden vaklet en god saus av brunet smør med kapers.

Fisken var førsteklasses, men hovedinntrykket var fett og lite forseggjort.

– For 300 kroner forventer jeg faktisk at de har gjort mer ut av maten. God fisk og sjømat koster, men det er grenser for hvor mye man kan ta for en enkel filet, sa Salt.

– Men vi har spist godt med mat. Jeg skal nok bli sulten igjen til middag, men likevel, det var en solid lunsj, sa Pepper.

Prislappen var noe mindre sjokkerende enn Oslomannen som betalte 1800 kroner for tre gjester, og plastbestikk hadde vi sluppet å spise av. 900 kroner for to retter god, men særdeles enkelt servert kongekrabbe og fisk er imidlertid mer enn vi synes er en god pris.

(Vilkår)