I kontorbygget på hjørnet av Schweigaards gate og Tøyenbekken har Holy Cow, en moderne indisk gatematrestaurant, åpnet. Her satt allerede bestemor med hipstersønn og barnebarn samt en skokk nøkkelkortutstyrte kontorister da vi kom rett før klokken 12 og stilte oss i kø for å bestille.

Menyen henger over bardisken, på veggen ved siden av står listen over dagens curryer: to med kjøtt og to vegetariske. Bestselgeren over bardisken ser ut til å være thali, et indisk kombinasjonsmåltid som tradisjonelt skal inneholde det indiske kjøkkens seks grunnsmaker: søtt, salt, syrlig, bittert, skarpt og astringerende. Det serveres i små skåler på metallfatet måltidet har fått sitt navn fra. På Holy Cow består thalien av linsesuppen dal, yoghurtdippen raita, basmatiris, salat og enten dagens vegetarcurryer eller de med kjøtt.

– Det blir nok fort kø her, sa Pepper, men køen gikk raskt unna der gjestene i høyt tempo bestilte og ble utstyrt med et bestillingsnummer til å ta med til bordet.

Da er det bare å håpe at resten av servicen er tilfredsstillende, siden eventuelle tips må betales sammen med de 422 kronene måltidet koster. Det er effektivt, men usjarmerende.

Fargerikt, men likt

Men snart var maten på vei, først to snacksretter fra resten av menyen: friterte grønnsakssamosas med curry og salat – og chole tikki chaat, stekte potetkaker under nordindisk kikertcurry.

– Men hva er hva? spurte Pepper.

– Ikke lett å se forskjell, sa Salt om de to tilnærmet identiske og fargerike tallerkenene, der den eneste forskjellen så ut til å være granateplefrø strødd over den med potetkakene.

Sistnevnte hadde en i overkant syrlig snert i møte med både yoghurt, tomater, grønn chutney og kikertcurry, og pakoraene hadde rukket å bli lunkne under samme kombinasjon. Det er litt synd, for det å være nyfritert og sprø kan redde mye likegyldig mat og heve den gode. Pakoraene her var nok gjennomsnittlige.

Spennende alternativ

Thalibrettet vi delte, kom deretter, med små skåler av en ordinær kyllingcurry og en rik, velavrundet lammecurry, sammen med en enkel dal, ris, raita og litt salat. I tillegg hadde vi bestilt nanbrød og mango lassi, som alt var fortært før det var gått en halvtime.

– Ikke rart folk bruker dette som kantine, det er ikke så mye annet av dette slaget i området. Maaemo over gaten er liksom ikke stedet for en kjapp hverdagslunsj, sa Pepper.

Holy Cow er ikke mat som transporterer deg helt til indiske bakgater; ingenting ved dette måltidet var en åpenbaring av nye smaker å lengte tilbake til, og de som liker maten brennhet av chili, bør gå et annet sted. Men Holy Cow er et rimelig, kjapt og interessant alternativ til kjedelig kantinemat, som frister til flere besøk. (Vilkår)