Badegjestene på Sørenga har dratt hjem. Igjen er lukten av sjø og trebrygge. Restaurantene som ligger som perler på en snor, sydet av liv for bare uker siden.

Inntullet i pledd og fuskeskinn gikk vi for å maksimere siste rest av utesesongen under varmelampene til Mirabel. Restauranten er en avlegger av middelhavsrestaurantene på Jessheim og i Lillestrøm som har åpnet ytterst på Sørenga.

Reisekatalog

Amalfikysten prydet menyen, en tosiders gastronomisk reisekatalog langs Middelhavet. Gyros, pizza, pastaretter og en del som ble kalt småretter, men som vel heller kan kalles klassisk pubmat: burger, biffsnadder, fish&chips og club sandwich.

– Her var det mye å velge mellom, men vi får kanskje starte med en pizza på deling mens vi bestemmer oss, foreslo Pepper.

Stedet har to pizzatyper å velge mellom. «Klassisk» italiensk og en tynnere italiensk flatbrødpizza. En trøffelsalamivariant av den sistnevnte ble bestilt på deling.

Pizzaen hadde luftig og knasende kant, om enn ikke perfeksjonert. Selv om salamien var god, klarte ingen av oss å dra kjensel på trøffelsmak i den.

– Her har de kompensert rikelig med trøffelolje i stedet, konstaterte Salt og ga den et forsiktig ok-stempel og påpekte at cherry-tomatene på toppen var kalde og slengt på etter at pizzaen var tatt ut av ovnen.

Kvalmende

Kremet pasta med asparges og skinke kom på bordet. Kremet var en underdrivelse. Spagettien badet i fløte. Smakfulle, grønne aspargestopper duppet i overflaten. Pepper klarte å fiske opp en kokt og altfor salt skinkebit.

– Dette minner om pasta jeg pleide å lage i studietiden, mimret Salt.

– Den er faktisk litt kvalmende, parerte Pepper.

Pepper gikk løs på gyrosen i stedet. Kylling i karri, tzatziki og litt paprikabiter. Helt kurant på smak, men ikke veldig spennende eller spesielt gresk. Assosiasjonene gikk bare i retning reisen til sydligere strøk.

– Det minner om en flyplassbaguette, sa Salt.

Gyrosen kom med en skål pommes frites til.

– Pommes fritesen er iallfall veldig god, sa Salt og tømte skålen.

– Jeg føler din appetitt på «fries» oppsummerer måltidet, konstaterte Pepper.

En dessert kunne blitt siste stopp på «reisen» gjennom Sør-Europa, til crème brûlée og sjokoladefondant.

– Jeg er ganske mett og jeg tror faktisk heller ikke det frister, sa Pepper.

Det ble spurt om regningen. Like over 500 kroner for tre store retter og to brus er ikke halvgalt. Både service og omgivelsene er det ingenting å si på, men det hjelper lite når maten er lite å skrive hjem om. Mirabel fungerer sikkert som grei vomfyll for sultne badenymfer om sommeren, men er overhodet ingenting å ta avstikkeren ut til Sørenga for.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.